Hvorfor forsker vi så mye på mars?

Leter vi etter liv på Mars?

Ja, det har vi gjort siden starten av romforskningen. Roverne på Mars har funnet de tre ingrediensene som må være til stede for at liv, slik vi kjenner det, skal kunne eksistere på Mars: vann, karbon og varme. Hvis roverne i tillegg klarer å sende fossiler fra Mars tilbake til jorda, vet vi at det har vært liv på Mars.

Har vi funnet vann på Mars?

Opportunity gjorde flere oppdagelser som tyder på at det har vært vann på Mars. Roveren Phoenix har funnet is under bakken. Overflaten på Mars ser ut til å være formet av vann.

Har vi planer om å lage bosetninger på Mars?

NASA (USA) og ESA (Den europeiske romorganisasjonen) samarbeider om å lage en base på månen der de kan teste og utvikle teknologi og forberede seg til bemannede reiser til Mars på 2040-tallet. NASA og ESA er ikke de eneste som vil reise til Mars. Japan, Kina og firmaet SpaceX vil også utforske månen og Mars.

Kan mennesker puste i luften på Mars?

Nei, den består nesten bare av CO₂. På jorda er det 20,9 % oksygen i luften.
Kan Mars bli en kriseløsningen for menneskene?
"Dinosaurene døde ut fordi de ikke hadde noe romprogram", har en romforsker sagt. På NASA sin nettside står det at en av grunnene til at de forsker på Mars, er at planeten kan være et sted å reise til for å sikre menneskehetens overlevelse en gang i fremtiden.

Er det nysgjerrigheten til menneskene som driver forskningen fremover?

Ja, forskerne vil hele tiden finne ut mer om det vi enda ikke forstår. Nysgjerrigheten er kanskje den viktigste drivkraften bak forskning. Forskning på Mars kan lære oss mer om hvordan liv blir til, og dermed kan vi lære mer om opprinnelsen til liv på vår egen planet.

Romsonder på utforskning i solsystemet vårt

Forskerne bruker romsonder til utforskning av verdensrommet. En romsonde er et ubemannet romfartøy med vitenskapelig utstyr som tar bilder og undersøker himmellegemer i verdensrommet som planeter, asteroider og måner.

Merkur

Merkur har ingen måne og ingen atmosfære. Temperaturen kan svinge fra 425 °C om dagen til -185 °C om natten. Romsonden Messenger ble laget for å utforske Merkur spesielt. Den ble skutt opp i 2004. Etter en lang og kronglete reiserute på 7,9 milliarder kilometer ble den satt i bane rundt Merkur i 2011. Den gikk i bane i 4 år til drivstoffet var brukt opp. Da krasjet den i planeten. Messenger tok ca 270 000 bilder av Merkur. Den fant ut at det er is under overflaten og evig skygge ved polene.

Venus

Venus er vår nærmeste planet og var den første vi sendte romsonder til. Den er litt mindre enn jorden og har ingen måner. Atmosfæren er svært tykk og planeten er dekket av skyer med giftige gasser. Venus er den varmeste planeten i solsystemet med en dagtemperatur på 470 °C. Trykket på overflaten fra atmosfæren er 90 ganger så høyt som på jorda. Om du var på Venus ville du blitt knust av det atmosfæriske trykket, forgiftet av de dødelige gassene og grillet av varmen. Til tross for disse utfordringene klarte russerne å lande Venera 7 i 1970 på Venus. Romfartøyet klarte seg ikke mange minutter, men et senere romfartøy, Venera 13, holdt ut i litt over to timer.

Jorden

Vi har forsket mye på vår egen planet med satellitter. I 1957 sendte russerne opp satellitten Sputnik 1. En måned senere sendte de Sputnik 2 i bane rundt jorden med hunden Laika ombord. Rundt jorden kretser det tusenvis av satellitter som undersøker og sender data til jorda. Cloudsat studerer skyene, NOAA19 undersøker været og Poseidon som måler havets bevegelser og jordens magnetiske felt, for å nevne noen. Den internasjonale romstasjonen (ISS) går i bane rundt jorden og drives av et samarbeid mellom flere land. Norge er ett av de. Astronautene på romstasjonen forsker og gjør forskjellige eksperimenter.

Mars

Viking 1 var det første romfartøyet som landet på Mars. Den skulle lete etter tegn til liv, men fant det ikke. De mest kjente robotene som har kjørt rundt på mars er roverene Spirit, Opportunity, Insight, Curiosity og Perseverance.

Det ytre solsystemet

I det ytre solsystemet finner vi Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Det er ikke mulig å lande på dem, fordi de er gassplaneter. Jupiter er den planeten som har vært mest utforsket av dem. Romsonden Juno ble designet for å utforske hvordan Jupiter ble til. Juno begynte å gå i bane rundt Jupiter i 2016 og har tatt fantastiske bilder av planeten.

Cassini-romsonden gikk i bane rundt Saturn og observerte den i 13 år. Den hadde med seg landingsfartøyet Huygens som landet på månen Titan i 2005. Det virker usannsynlig å finne liv på Saturn, men månene Titan og Enceladus kan ha forutsetninger for liv.

Voyager 2 har flydd forbi og studert alle de fire gassplanetene. Det er den eneste romsonden som har studert Uranus og Neptun. Nå er den på vei ut av solsystemet vårt.

Vil du lese mer om verdensrommet? Se her:

https://www.nysgjerrigper.no/tema/verdensrommet/