Del 4: Bruk kunnskapen din
Oppgaver
1. Se filmene over og les teksten "Hva som skjer i kroppen når vi blir sinte"
Når vi blir sinte gjør kroppen seg klar til å forsvare oss eller flykte. Det ligner på det som skjer når vi blir redde.
Hormoner
Hjernen styrer organene, musklene og alt som skjer i kroppen. Hjernen bruker hormon som budbringere. Ordet hormon betyr «å vekke». Når vi blir sint, blir kroppen «vekket» av et hormon som heter adrenalin.
Kamphormon
Adrenalin er «kamphormonet» vårt. Det gjør oss klar til å reagere hurtig. Adrenalin får oss til å forberede oss på forsvar, eller flukt.
Hjertet, pusten og musklene
Adrenalinet gir musklene beskjed om å forberede seg til innsats når vi blir sinte. Hjertet, pusten og musklene blir slått på for fullt! Hjernen dirigerer så mye blod som mulig dit. Hjertet slår raskere, pulsen går opp. Hjernen gir også beskjed om at vi må puste fortere slik at kroppen får mer oksygen.
Huden og tarmene
Huden og tarmene blir ikke prioriterte når vi er sinte. Her vil blodårene trekke seg sammen. Fordøyelsen stopper opp, og du kjenner ofte ikke om du må på do. Samtidig kan huden på kroppen kan bli blek og mindre følsom. Hjernen avviser smerte i huden, fordi det er noe annet som er viktigere.
2. Se på påstandene fra første del på nytt, og sjekk om du nå vet hva som stemmer og ikke stemmer.
| Stemmer helt | Stemmer litt | Stemmer ikke | Vet ikke enda | |
| Hjertet slår fortere (pulsen øker) | ||||
| Musklene strammer seg | ||||
| Du blir varm i hodet | ||||
| Du må på do | ||||
| Du begynner å riste | ||||
| Du får lyst til å trampe, sparke eller slå | ||||
| Du blir blek i ansiktet |
Skriveoppgave - Hva har du lært om deg selv?
Skriv hva som gjør deg sint, og gjør rede for hva du tror skjer i de ulike organsystemene i kroppen din i de situasjonene. Du kan bruke notatene og tankekartet du har laget tidligere. Avslutt med en tegning av deg selv eller noen andre som er sinte.
Du kan kopiere det som står under eller skrive ut og skrive for hånd.
| Det som kan gjøre meg sint: | |
| Når jeg blir sint, kjenner jeg (beskriv fysiske ting som skjer i kroppen): | |
| Det skjer fordi (forklar ut ifra noe du har lært om kroppens organsystemer): | |
| Det jeg trenger når jeg er sint er: | |
| Når andre er sint tror jeg at jeg kan hjelpe ved å: |
Vi skal se nærmere på hva det er som gjør at vi noen ganger handler før vi tenker når vi blir sinte.
Hjernen
For å gjøre det enkelt, kan vi si at vi kan dele hjernen vår i tre deler. Vi kan kalle de ulike delene for:
1. Tenkehjernen (den ligger fremme i hjernen, i pannen)
2. Følelseshjernen (den ligger i området rundt og over ørene dine)
3. Sansehjernen (informasjonen fra sansene går til en liten del av hjernen som heter amygdala, den ligger på undersiden av hjernen og bestemmer hvordan du skal reagere på informasjonen fra sansene)
Følelsene overtar
Når vi blir skikkelig sint og kroppen vår settes i kampmodus, kobler tenkehjernen seg ut. Følelseshjernen overtar, og kan reagere med å flykte, kjempe eller bli lammet. Du reagerer fordi du vil beskytte deg mot fare. Den fornuftige delen av hjernen vår vil stå i veien for at vi klarer å reagere øyeblikkelig for å unngå fare, derfor blir tenkehjernen midlertidig svekket.
Sette egne grenser
At tenkehjernen kan bli midlertidig svekket har sannsynligvis vært nødvendig for at tidligere tiders mennesker skulle overleve. Sinne er en nødvendig følelse for at vi skal kunne beskytte oss selv og for å sette grenser.
Å bruke sinne til noe nyttig
Noen ganger kan vi velge å bruke adrenalinet for å hjelpe oss i en situasjon. Du har kanskje sett en idrettsutøver som slår seg på lårene for å få kroppen i kampmodus? Hvis vi er lei oss for noe, for eksempel når vi har kjærlighetssorg, kan vi bestemme oss for heller være sint og tenke “Det er han/henne det er synd på! Jeg finner noen bedre!” Da kan sinne overskygge den triste følelsen og gjøre den lettere å takle. Sinne kan være en nyttig følelse!