Lærerveiledning: Hvordan påvirker årstidene livet på jorda?
- Passer til det tverrfaglige temaet "Bærekraftig utvikling"
Her forklarer vi hvordan du kan gjennomføre akkurat denne delen av Undrelaboratoriet. Gå hit for en generell innføring i Undrelaboratoriet.
Hvordan påvirker årstidene livet på jorda?
Årstidene er et kjent begrep for elevene, men elevene vet kanskje ikke hvorfor vi har årstider? Vi bruker årstidene som inngangsport til noe som er abstrakt og vanskelig å forstå for mange elever: Hvordan sola, månen og jorda beveger seg i forhold til hverandre, og hvordan dette påvirker livet på planeten vår. Vi bruker også årstidene som inngangsport til emnet klimaendringer.
Kort om innholdet
Hensikten med undervisningsopplegget er at elevene får forståelse både for hvordan årstidene påvirker livet på jorda, og hvordan menneskene påvirker årstidene gjennom klimaendringene.
Undervisningsopplegget er i fire deler. Hver del er tenkt til ca 1-2 skoletimer. Bruk den tiden som er naturlig for dere. Se hvor langt dere kommer, og fortsett senere.
Del 1 Jorda, sola og månen
Del 2 Årstidene før, nå og fremover
Del 3 Harens tilpasninger til årstidene
Del 4 Årstider i endring
Viktige begreper og nøkkelord
Ekvator, polarsirkelen, jordas akse, varierende lys, døgn, måned, år, nymåne, halvmåne, fullmåne, temperatur, gjennomsnitt, dvale, løvtrær, bartrær, nordlig og sørlig del av jordkloden, tilpasse seg, varmeisolator, kroppsvarme, klimaendringer, klimagasser.
Faglig relevans:
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp.
Kjerneelementet Jorda og livet på jorda:
Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Kunnskapen om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.
Kompetansemål:
Eleven skal beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda.
Utstyr
Undersøkelse i del 1
- appelsin
- strikkepinne
- lommelykt
- legofigur og tack-it ("lærerkitt/lærertyggis)
- svart sprittusj
Undersøkelse i del 2
- skrivesaker (og evt. skriveunderlag)
Undersøkelse i del 3
- en ballong til hver person
Musikk
“Årstidene” av Vivaldi.
“Rainbow Crystal” fra “The exotica Album” av den norske samtidskomponisten Øyvind Torvund.
Lesetips for lærer
“2070”, Bjørn H. Samset
Filmsnutt
nrk.no (fire fantastiske årstider)
Filmsnutter på nysgjerrigper.no
Podkaster
Didaktiske tips
Last ned tekstversjonen av podkasten.
Faglig bakgrunnsstoff
Elevene velger sine egne hypoteser, gjennomfører praktiske aktiviteter og samarbeider med andre. Det er likevel større grad av lærerstyrte aktiviteter her enn ellers i Undrelaboratoriet.
Det er gode muligheter for å knytte og utvide undervisningsopplegget til det tverrfaglige temaet “Bærekraft og utvikling”. Samfunnsfag og norsk er naturlige samarbeidsfag, og del 4 passer godt som utgangspunkt for arbeidet.
Oppstart
Vi anbefaler å la elevene komme inn i klasserommet til “Rainbow Crystal” fra “The exotica Album”. Musikken er både harmonisk og disharmonisk på en gang, og passer godt til emnet vi skal inn i. Det er fint å ha en undresamtale med barna om problemstillingen i oppstarten. Hva tenker de? Etter undresamtalen skal elevene ta stilling til noen påstander om forskning og begrunne en egen hypotese muntlig eller skriftlig. .
Undersøkelsen med en appelsinen som klode kan gjøres som et fellesforsøk. Elevene kan også lage modellen selv og lage en video av eksperimentet. Undersøkelsen krever endel utstyr, og om du ikke har det for hånden kan du også bare bruke eksperimentvideoen.
Videre gang i undervisningsopplegget
Del 2: Årstidene før, nå og fremover.
Elevene skal bli bevisste at årstidene er i endring hele tiden, sammen med klimaet. Elevene skal undersøke årstiden der de bor en tilfeldig dag. De skal sjekke om været, temperaturen og utviklingen til løvtrærne passer med det som er de typiske kjennetegnene for årstiden i Norge. Deretter ser de en forskerfilm med meteorolog Kristian Gislefoss som forteller hvordan årstidene kan bli i 2050.
Del 3: Harens tilpasninger til årstidene og klimakrisen.
Elevene skal få økt bevissthet om at alt levende på jorden har tilpasset seg klimaet og årstidene gjennom tusenvis av år. Vi har valgt å bruke haren som eksempel. I undersøkelsen skal elevene sitte på hver sin ballong. Kjøp helt vanlige ballonger og la elevene blåse dem opp til en litt liten fotball. Om de setter seg veldig forsiktig ned på den vil den ikke sprekke, fordi trykket er jevnt fordelt på ballongen. Eksperimentet handler ikke om ballongen sprekker eller ikke, men det er en ekstra spenning som gjør at de ikke glemmer denne timen så fort! Hvis du ikke vil ha mange ballonger rundt i klasserommet, kan du la elevene gjøre eksperimentet “Spidd en ballong!” i etterkant. Klimaforsker Hans Olav Hygen fra meteorologisk institutt i Oslo forteller om hva klimakrisen egentlig går ut på.
Del 4: Årstider i endring.
Elevene bruker kunnskapen de har lært, både til å vurdere sin egen forståelse for påstandene fra første del, og til å komme med råd til menneskeheten i vår tid. Elevene skal lete etter klimatiltak som er bra både for dem selv og for klimaet, de skal jobbe med FNs bærekraftsmål og skrive et brev hjem fra fremtiden.