Lærerveiledning
Her forklarer vi hvordan du kan gjennomføre akkurat denne delen av Undrelaboratoriet. Gå hit for en generell innføring i Undrelaboratoriet.
Hvordan lages skyer?
Vi bruker skyer som inngangsport til et fagstoff som kan være abstrakt og vanskelig å forstå for mange elever: Partikkelmodellen, faser og faseoverganger. Vann er avgjørende for livet på jorda, og vannets faser er noe alle har erfaring med.
Kort om innholdet
Elevene lærer hva som kjennetegner vann i fasetilstandene fast form, væskeform og gassform, og knytter dette til partikkelmodellen. Elevene vil også lære om vannets kretsløp og hvordan skyer lages. Elevene møter elementer som er sentrale i forskning: eksperimenter, rapportskriving og innsamling av data.
Undervisningsopplegget er delt i fire deler. Hver del er tenkt til ca 1-2 skoletimer. Bruk den tiden som er naturlig for dere. Se hvor langt dere kommer, og fortsett senere.
Del 1 Skytyper
Del 2 Vannets faser og faseoverganger
Del 3 Værvarsel
Del 4 Vannets kretsløp
Viktige begreper: Faser og faseoverganger, partikkelmodell, nedbør, vannets kretsløp.
Fagets relevans
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp
Kjerneelementet Energi og materie
Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.
Kompetansemål
Bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser.
Eksperiment i del 1
Eksperiment: Vanneksperiment
- Gjennomsiktig desilitermål eller begerglass
- 1 dl vann
Eksperiment i del 2
Eksperiment: Kok isbiter!
- 6-7 isbiter
- liten gryte
- grytelokk
- komfyr
- termometer
Utskrifter til undersøkelser i del 3
Her har vi samlet tips til andre aktiviteter og nyttig ekstrastoff.
Musikk
Nuages av Claude Debussy. Stykket skal beskrive skyenes høytidelige og langsomme bevegelser på himmelen.
Rainbow Crystal fra The exotica Album av en norske samtidskomponisten Øyvind Torvund.
Film
"The Aeronauts" (2019). Filmen er basert på virkeligheten og handler om hvordan en forsker prøver å bevise sin teori om at man kan forutsi været, altså starten på moderne værvarsling.
Tegn skyer
Elevene har i de fleste timer akkurat vært ute, men har de sett opp? Har de lagt merke til hvordan himmelen så ut? Aktiviteten passer fint å gjøre flere ganger i Kunst og håndverk.
Be elevene legge hodet på pulten og prøv å se for seg hva slags vær det var ute og hvordan himmelen så ut. Spill gjerne "Nuages" av Debussy. Etterpå kan de snakke sammen og så gå ut og tegne skyene.
Spørsmål i etterkant:
- Hvordan så skyene ut i forhold til det du trodde? Hva var likt? Hva var ulikt?
- Vil du si selv at du er flinke til å legge merke til skyer?
Hvordan jobbe med partikkelmodellen, faser og faseoverganger i klasserommet?
Last ned tekstversjon av podkasten
Bli faglig oppdatert på skyer
Det er viktig at punktene i rapporten gjennomgås og diskuteres i forkant. Vi kan ikke forvente at elevene umiddelbart forstår alt innholdet på de ulike punktene. Malen skal hjelpe elevene til å få oversikt over hvordan en rapport i naturfag kan se ut. Det kan være nyttig å snakke med elevene om språklige kjennetegn ved skrivemåter i naturfag. Her er det naturlig å komme inn på punkter som det å være objektiv, beskrive så nøyaktig som mulig, ta i bruk fagbegreper osv. Det er også klokt å komme inn på hvordan reelle forskningsrapporter skrives, og hva som er hensikten med denne skriveoppgaven.
Forslag til spørsmål i førskrivefasen:
- Hva menes med "hensikten med forsøket"? Hva må være med her?
- Hvordan kan vi forklare på en god måte hva resultatet forteller?
Muligheter for tverrfaglighet
Kunst og håndvert og samfunnsfag er et naturlige samarbeidsfag. Emnet kan også være en del av et tverrfaglig arbeid om bærekraftig utvikling. Fornybare energikilder og vannets betydning for livet på jorda, kan være aktuelle emner.
Elevmedvirkning
Elevene velger sine egne hypoteser, gjennomfører praktiske aktiviteter og samarbeider med andre gjennom hele emnet.
Oppstart, del 1
Vi anbefaler å starte med å se filmen om skyer som inngang til undervisningsopplegget. Deretter skal elevene late som om de ligger i en hengekøye og ser opp på himmelen og lete etter figurer i en sky. I undresamtalen etterpå, er det viktig å få frem elevenes tanker om hvordan skyer lages. Etter undresamtalen skal elevene ta stilling til noen påstander om forskning og begrunne en hypotese muntlig eller skriftlig.
Undersøkelsen” Vannglass i vinduskarmen” skal gi eleven erfaring med hva som skjer med vann når det blir utsatt for lys og varme. De skal ta stilling til hypoteser om hvordan vannmengden i glasset vil endre seg i løpet av en uke. Da vil det være synlig mindre vann. Hvor mye som fordamper avhenger av temperaturen. Vi tror dette enkle eksperimentet en fin introduksjon til begrepet fordamping, som er sentralt i forhold til hvordan skyer lages.
Videre gang i undervisningsopplegget
Del 2 Vannets faser og faseoverganger
Her skal elevene gjennomgå hovedinnholdet i kompetansemålet. De skal gjennomføre et eksperiment med å varme opp isbiter. De vil kunne observere vannets tre fasetilstander, og også faseovergangene smelting, fordamping og kondensering. Dette er svært sentrale begrep for å forstå vannets kretsløp, som er avgjørende for livet på jorden.
Del 3 Værvarsel
Elevene får i oppdrag å varsle været. Før de går ut og ser på skyene, kan de høre på tipsene fra Kristian Gislefoss på forskervideoen. De kan også lære litt mer om de enkelte skytypene ved å jobbe med “skyplansjen” og “skykortene” og svare på noen spørsmål som ligger i ressursen. Elevene skal så gå ut og ta bilde av himmelen. Inne i klasserommet analyserer de bildet og lager et værvarsel for de neste 90 minuttene.
Del 4 Vannets kretsløp
Elevene bruker kunnskapen til å vurdere påstandene fra del 1 på nytt. De kan også bruke kunnskapen på siden “Lag et skyatlas” på miljølære.no. Da bidrar elevene med data om skyene. Da kan de publisere bildet de tok i del 3. I forkant må lærer ha laget seg en bruker på miljølære.no slik at alle bruker den, eller lærer oppretter brukere til hver elev.