Bruk kunnskapen din
Skyer er vann som svever. Tenk på det neste gang du ser en gigantisk sky på himmelen. For å forklare hvordan skyer lages må vi både se på vannets kretsløp og vannets faser.
Oppgaver
1. Se filmene over og les teksten "Hvordan skyer lages".
I naturfag sier vi at alle stoffer er i bestemte faser. Vann har tre faser.
Vannets tre faser
- Fast: Is er vann i fast form
- Flytende: Vann i væskeform
- Gass: Vann som vanndamp
Vannet i skyene
I alle skyer finner vi vann i en eller flere av fasetilstandene. Skyer kan bestå av iskrystaller, vanndråper og vanndamp.
Faseoverganger
Overgangen fra en fase til en annen kalles faseovergang. Smelting, fordamping, kondensering og frysing er faseoverganger. I vannets kretsløp går vannpartikler fra en fase til en annen flere ganger.
Vannets kretsløp
Energi fra sola er drivkraften i vannets kretsløp. Varme fra sola gjør at vann fordamper. Dette skjer overalt, men det blir fordampet mest fra de store havene. Varm luft er lettere enn kald luft. Luft med vanndamp stiger oppover. Høyere oppe er det kaldere og vanndampen blir avkjølt. For eksempel kan vanndamp stige oppover et fjell og mot toppen treffer den kald vind som blåser over fjelltoppen. Da går den gjennom en faseovergang.
Fra usynlig vanndamp til synlige skyer
Vanndamp kondenserer når den blir avkjølt. Da samler de ørsmå dråpene seg til større dråper. Vanndamp er oftest usynlig for oss, men når den kondenserer blir vannet til synlige skyer. Etterhvert som dråpene kondenserer til større og større dråper, blir de til slutt bli så tunge at de faller ned igjen som regn.
2. Les påstandene fra første del på nytt, og sjekk om du nå vet hva som stemmer og ikke. På den måten kan du selv vurdere hva du har lært.
| Hypotese | Stemmer helt | Stemmer delvis | Stemmer ikke |
| Skyene kan være laget av iskrystaller | |||
| Skyene kan være laget av vanndamp | |||
| Skyene kan være laget av vanndråper | |||
| Sollys lager skyene | |||
| Skyene svever ut i verdensrommet | |||
| Mennesker kan lage skyer | |||
| Skyene kan varsle været |
3. Lag en tegning som forklarer vannets kretsløp og hvordan skyene blir til.
Bidra i forskningen på skyer
Ta bilde av en sky, finn ut hva den heter, og publiser det i databanken på Miljølære.no. Da kan forskere og alle andre som er interessert i skyer se skybildet ditt.
Med hodet i skyene
Skyene er en stor del av livene våre, både på himmelen over oss og digitalt gjennom lagring av minner og dokumenter i “skyen”.
Menneskelagde skyer
Skyer kan bety drømmer, frihet, varsel om vær og trusler. Mennesker kan også lage skyer. De lager skyer med fabrikker, biler og fly. Krigsindustrien står bak den mest truende skyen, “atomsoppen”, som atombomben lager. USA slapp to atombomber over Japan i 1945.
Hvilke skyer som gir nedbør
Kunnskap om hvilke typer skyer som gir nedbør var spesielt viktig før vi fikk værmelding og internettet. Fiskere for eksempel trengte å vite om det ble regn eller storm. For dem var dette livsviktig kunnskap.
Luftdoktoren
Mange kunstnere er også opptatt av skyene på himmelen. Maleren Hans Gude var en av Norges fremste og viktigste malere på 1800-tallet. Han fikk kallenavnet “Luftdoktor” fordi han var så god til å legge merke til og male skyene.
Satellittbilder
I dag bruker vi satellitter til å observere skyene. Satellittene sirkler rundt jordkloden og tar bilder av den. Bildene kan vise oss hvilke deler av jorda som er dekket av skyer. Mange skybilder tatt etter hverandre viser hvordan skyene utvikler seg og flytter på seg. Bildene hjelper meteorologene med å varsle været. Meteorologene prøver hele tiden å lage bedre værvarslinger.
Fremtidens værvarsling
26 land i Europa samarbeider om ECMWF, et stort forskningsprogram om værvarsling. Målet er å kunne varsle været lengre inn i fremtiden. Kunstig intelligens og kraftige datamaskiner er viktige verktøy for å gi mer nøyaktige værvarsler flere uker og måneder frem i tid.