Hvor går grensen før folk reagerer på stygg språkbruk?

Dette lurer vi på

Hvor går grensen før folk reagerer på stygg språkbruk?

Dette var et veldig aktuelt tema for elevene da de har hatt fokus på språkbruk dette skoleåret. De opplever at alle har ulik grense for hva vi synes er stygt språk. Det noen av elevene synes er helt greit å si, synes andre på trinnet er upassende og støtende. En annen grunn til at de valgte dette spørsmålet var at det hadde noe med grenser å gjøre. Grenser var Nysgjerrigper sitt tema dette året. Dette passet jo veldig bra!

Elevene tror at damer og eldre reagerer mer og raskere på stygg språkbruk enn menn og yngre folk. For å teste dette lager de noen spørsmål som de vil stille tilfeldig forbipasserende. Men intervjuet er egentlig et nøye uttenkt eksperiment, for spørsmålene handler ikke om språkbruk. 

Til spørsmål om fysisk aktivitet og trening, har elevene lagt inn noen overraskende stygge ord i svaralternativene. Når en elev stiller spørsmål og leser opp svaralternativer, skal en annen observere intervjuobjektets reaksjon når de stygge ordene kommer.

 
Hvorfor er det slik?

Elevenes hypoteser

1. Vi tror at eldre folk reagerer tidligere enn yngre folk. 
2. Vi tror at ungdommer reagerer minst, men begynner kanskje å flire.
3. Vi tror damer reagerer raskere enn menn.
4. Vi tror at folk vil reagere fortere om det en en jente som stiller spørsmålene.
5. Lærere reagerer før andre siden de er vant til å si ifra til elever.
6. Utdanning har betydning. De med høyere utdanning reagerer raskere enn de med lavere utdanning.

 
Legg en plan

Plan for gjennomføring av undersøkelsene

Elevene bestemte seg for å samle inn data å gjennomføre en spørreundersøkelse. Alle var enig om at de måtte skille mellom kjønn, alder og utdanning siden det hadde med hypotesene å gjøre. De bestemte også at de ikke ønsket å ha med noen som var yngre enn dem selv, rett og slett for å skåne dem for språkbruken.

Når de lager undersøkelsen har de lange diskusjoner om hvilke ord de bør bruke. De lager tre kategorier for ord med tre ulike nivåer av grovhet. Siden intervju er en formell situasjon, regner de med at ordene ikke trenger å være så grove for at folk skal reagere. De går derfor for ord i den minst grove kategorien.

Før de går i gang henter elevene også inn eksperthjelp fra en forsker på Universitetet i Tromsø, som gir dem tips til hvordan de kan lage gode spørreundersøkelser.

 
Hent opplysninger

Gjennomføring av undersøkelsene

Elevene tror at damer og eldre reagerer mer og raskere på stygg språkbruk enn menn og yngre folk. For å teste dette laget de noen spørsmål som de ville stille tilfeldig forbipasserende. Men intervjuet var egentlig et nøye uttenkt eksperiment, for spørsmålene handlet ikke om språkbruk. 

Til spørsmålene om fysisk aktivitet og trening, hadde elevene lagt inn noen overraskende stygge ord i svaralternativene. Når en elev stilte spørsmål og leste opp svaralternativer, skulle en annen observere intervjuobjektets reaksjon når de stygge ordene kom.

For å få varierte intervjuobjekter fordelte elevene seg på ulike steder på Tromsøya. Intervjuene skulle finne sted på kjøpesenter, butikker, ungdomskoler, treningsenter, sykehuset, universitetet og et senter der de visste det var en del eldre folk.

Elevene intervjuer 203 personer mellom 13 og 80 år. 

 
Dette har vi funnet ut

Svar på hypoteser

Nårelevene samler sammen resultatene etterpå, viser det seg at overraskende få reagerte på de stygge ordene elevene brukte under intervjuet.

Følgende hypoteser er styrket gjennom funn fra undersøkelsene:

• Hypotese 3: Reagerer ungdommen mindre enn andre? (Ungdom er definert som de mellom 13-19 år). Resultatene viste et markant avik på reaksjonen, eller mangel på reaksjon fra ungdommen. Derfor kan de si at hypotesen om at ungdom reagerer minst stemte.
• Hypotese 4: Reagerer lærere før andre? De fikk kun intervjuet 8 lærere, noe som er litt lite til å få et gyldig svar. De fant imidlertid at 50% av lærerene som ble intervjuet hadde reagert, som igjen tyder på at hypotesen stemte.
• Hypotese 1: Reagere damer før menn? Dette stemte ikke. Det var ca halvt om halvt av hvert kjønn som reagerte under intervjuet.
• Hypotese 2: Reagerer eldre før yngre? (Undersøkelsen definerer eldre som de over 61 år). Det var også feil at eldre folk reagerte mer enn andre. Det var bare 9 av 32, altså  28% av de eldre som reagerte, og mange av de eldre reagerte faktisk med å le.

Følgende hypoteser er svekket gjennom funn fra undersøkelsene:

• Hypotese 5: Reagerer de med høyere utdanning før de med laverer utdanning? (høy utdanning var definert som de med høyskole/universitetsutdanning). Selv om tellekorpset hadde registrert det, så var denne informasjonen blitt borte. Elevene kan derfor ikke svare på om denne hypotesen stemmer.
• Hypotese 6: Folk reagerer mer dersom jenter stiller spørsmålene enn dersom gutter gjør det. Men under intervjuene glemte de imidlertid å notere hvem som stilte spørsmålene så de fikk ikke noen resultat på dette. Likevel hadde de ikke en opplevelse av at det stemte.

De konkluderer med at alle har ulike grenser for språkbruk og hva vi synes er greit. Og selv om det blir mer vanlig med grovt språkbruk i musikk og aviser, mener elevene at en bør være bevisst på hva man sier og at det er triveligst å bli møtt med vennlige ord. 

Elevene spør seg om grovere språkbruk i musikk, radio og aviser er med på å heve grensen for hva vi synes er greit å si eller ikke. De vil derfor ta kontakt med radiokanalen mP3 og lokalavisen iTromsø for å få deres synspunkter på grenser for språkbruk.

Fortell til andre

Dette ønsker elevene å fortelle videre

Elevene avtalte å presentere prosjektet for sjette trinn på Workinnmarka skole. Alle elevene ble delt opp i grupper for å lage små filmer med varighet fra et halvt til ett minutt. Filmene skulle handle om forskjellige temaer i prosjektet. Alle filmene ble satt sammen til en film, som de viste for 6. trinn. 

Elevene har også laget et nyhetsbrev hvor de presenterte prosjektet, samt at de har kontaktet lokalaviser og NRK.