Hvor lenge kan man spise den samme maten uten å bli lei?
Blir man lei hvis man spiser den samme maten for ofte? Hvor mange dager på rad kan man egentlig spise det samme før man blir lei?
Flere av elevene på 5. trinn ved Storevarden skole hadde hørt foreldrene si det samme – at de ikke kunne ha det samme til middag som de nettopp hadde spist. At man vil bli lei hvis man spiser den samme maten hele tida. Men stemmer egentlig det? Elevene bestemte seg for å undersøke nærmere.
Dette lurer vi på
Hvor mange dager kan man spise samme mat uten å bli lei?
Elevene ville undersøke om man faktisk blir lei hvis man spiser den samme maten for ofte. De ville også finne ut hvor lenge man kan spise den samme maten før man blir lei.
Mange kaster matrester fordi de ikke vil spise den samme maten flere dager på rad. Det er lite bærekraftig. Derfor syntes elevene det var interessant å finne ut om dette egentlig er en god unnskyldning. Er det faktisk slik at man blir lei allerede etter en dag eller to?
Hvorfor er det slik?
Elevene hadde mange hypoteser om hvor lenge de ville holde ut. Noen mente at elevene ville gå lei på forskjellige tidspunkt. De mente også at type matrett kunne ha betydning for hvor fort de ble lei. Mange mente at de ville bli fortest lei av tomatsuppe.
Elevene mente også at det kunne ha en betydning hvor godt de likte maten på forhånd. Noen mente de ville holde ut lenger med en rett de likte godt fra før. Andre mente det var omvendt: En rett man liker godt, har man antakelig spist ofte. Dermed er man kanskje litt lei av den allerede.
Elevene trodde de ville bli fortere lei hvis de spiste den samme maten til alle måltider.
Legg en plan
Tomatsuppe, lapskaus, blomkålsuppe og fiskegrateng
Elevene bestemte seg for en tidsramme på to uker. Alle skrev ned hvilke tre matretter de helst kunne tenke seg å spise i to uker. Noen ble valgt bort fordi de var for dyre. Til slutt satt de igjen med fire retter: tomatsuppe, lapskaus, blomkålsuppe og fiskegrateng.
Hent opplysninger
Noen elever spiste den samme maten til alle måltider. Andre spiste den bare til lunsj på skolen. Slik fikk de testet hypotesen om at hvor ofte man spiser maten, påvirker hvor fort man blir lei.
Rett etter at elevene hadde spist, fylte de ut et skjema. Der skulle de blant annet fylle ut hvor motiverte de var for å spise maten, hvordan kroppen føltes, og om de hadde spist noe annet i tillegg. Hvis de ikke klarte å spise matretten, måtte de skrive hvorfor de ikke klarte det.
Til slutt delte elevene seg i tre grupper for å reflektere over det de hadde opplevd.
Dette har vi funnet ut
Vanskelig å måle
Elevene gikk lei på veldig forskjellige tidspunkt. 18 elever holdt ut til siste dag, mens 15 ble lei tidligere.
5.-klassingene fant ut at det er vanskelig å måle hvor lei man blir av noe, siden «lei» er en subjektiv følelse. De fant også ut at typen mat de spiste, var en utfordring. For eksempel spiste de dyr fiskegrateng en dag, og billig de andre. Mange likte den billige best. Elevene mente også at flere hadde holdt ut lenger hvis de hadde hatt råd til mat flere virkelig elsket.
“Vi mener det er viktig å være ærlig og notere ned alle følelser og tanker slik at forskningen blir mest mulig riktig.
Noen av elevene følte på kroppen at de hadde spist det samme i lang tid. Noen fikk vondt i hodet eller magen. Andre opplevde å fise mer eller mindre enn de pleide.
Elevene intervjuet også en kokk og en helsesykepleier, og fikk noen interessante svar om konsekvensene av å spise lite variert.
Konklusjon
Det var vanskelig å konkludere, siden elevene gikk lei på ulike tidspunkt, og fordi følelsen er subjektiv. Det var heller ikke en matrett elevene gikk fortere lei av enn andre. Det kan ha sammenheng med at alle valgte noe de likte godt.
Når det gjelder bærekraftig utvikling, mener 5.-klassingene at det ikke er noen unnskyldning for å kaste middagsrester at man er lei dagen etter. Man blir ikke så lei av maten etter en dag. Derfor er det fullt mulig å spise rester i både en og to dager, mener de.
Fortell til andre
Både Solabladet og lokalradioen fortalte om forskningsprosjektet til elevene på Storevarden skole.
Selv tror elevene mange kan ha nytte av forskningen deres, blant annet fattige, fengsler og Farmen-deltakere, i tillegg til astronauter og folk som bor alene.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. desember 2024, kl. 08.59 CET