Hvorfor får man lyst til å danse av musikk? Femteklassingene mener det er noe med rytmen eller tempoet til musikken og at man får energi av musikken. Senere i forskningen legger de til: Det kommer an på alder og situasjon.
Dette lurer vi på
Hvorfor får man lyst til å danse av musikk?
Før påske fortalte læreren at de skulle være med på Nysgjerrigper-konkurransen. Det hadde elevene lyst til! Vel tilbake etter ferien snakket de om Nysgjerrigper-metoden og hva det er. Elevene fikk i lekse å lese gjennom og skrive opp de 6 ulike trinnene i metoden. Så var det tid for å finne ut hva de skulle forske på!
De kom opp med mange forslag, deretter måtte de stemme på de to beste forslagene. Problemstillingen som til slutt fikk aller flest stemmer, hele 15 av 20, var: Hvorfor får man lyst til å danse av musikk?
“Før vi fikk gå i gang med å finne ut av hvorfor det er slik at man får lyst til å danse, så måtte vi forstå ordet hypotese. Hva i alle dager er det? Etter litt diskusjon, så ble vi enige at det er tanker man har om hvorfor noe er slik det er.
Hvorfor er det slik?
Elevenes hypoteser
- Det er noe med rytmen eller tempoet til musikken.
- Du får energi av musikken som du liker og du blir revet med.
- Det skjer noe med kroppen før vi danser.
- Det kommer an på alder og situasjon.
Legg en plan
Plan for gjennomføring av undersøkelse
Etter å ha fullført de to første trinnene i Nysgjerrigper-metoden var elevene klar for det tredje trinnet; å legge en plan for forskningen.
Dette foregikk på samme måte som da de skulle finne ut av hypotesene. De jobbet i grupper, hadde idémyldring og byttet ark i flere omganger med de andre gruppene for å sikre at alle gode forslag kom frem.
Alle var enige om at de ville gjøre forsøk og intervjue andre. De måtte også finne informasjon, kanskje andre hadde forsket på dette før?
Plan for å forske på Hvorfor får man lyst til å danse når man hører musikk?
- Intervju: forsker og artist
- Spørreundersøkelse: venner og familie, artister og dansere
- Forsøk: danseforsøk i gymsalen med to ulike trinn (1. trinn og 6.trinn)
Hent opplysninger
Gjennomføring av undersøkelsene
Elevene startet forskningsprosjektet ved å invitere Lars Vaular til et intervju. Deretter lagde de spørreskjema som ble distribuert til familie, venner, dansere og artister. De fikk ikke så mange besvarte skjemaer som håpet, men de hadde 98 venner og familie, samt 3 artister.
Deretter var det danseforsøk som stod for tur. Alle i klassen hadde helt klare oppgaver under forsøkene. De delte inn i følgende oppgaver:
- Instruktør som skulle informere forskningssubjektene om forsøket.
- To fotografer som skulle dokumentere.
- To deltagende observatører som skulle danse sammen med de andre, prøve å følge dansemåten/mønsteret til de andre.
- En DJ.
- Fem intervjuere etter forsøket.
- Resten var observatører.
Elevene utfører danseforsøk der de observerer 1. og 6. trinn. Musikken varierer fra Satyricon via "The Fox" og "Fugledansen" til Bach. De yngste beveger seg nesten uansett, mens jentene og guttene i 6. klasse danser hver for seg i gymsalen. Elevene tror det er fordi det er flaut å danse med og foran hverandre.
Mot slutten av prosjektet fikk de intervjue Ragnhild Torvanger Solberg, som forsker på hvordan dansemusikk påvirker kroppen og følelsene våre. Siden hun bor i Oslo, ble intervjuet gjort via ”skype”. Spørsmålene hadde de laget på forhånd, og de hadde avtalt hvem som skulle stille spørsmål og hvem som skulle notere ned svar. I tillegg til to sekretærer, noterte begge lærene også ned svarene. Elevene var utrolig fornøyde etter intervjuet. Først og fremst fordi de fikk gode og forståelige svar, men også fordi hun bekreftet langt på vei alle hypotesene!
Dette har vi funnet ut
Konklusjon
Samtlige hypoteser er styrket gjennom funn fra undersøkelsene:
Hypotese 1: Det er noe med rytmen eller tempoet til musikken. Ut fra undersøkelsene mener elevene at hypotesen stemmer. Tempo og rytme har definitivt noe å si for om en vil danse. Både om det går for sakte, eller for fort. Rytmer som matcher kroppens ”egen rytme” gir ofte danselyst.
Hypotese 2: Du får energi av musikken som du liker og du blir revet med. Både forskeren og de som har svart på spørreundersøkelsen er ganske samstemte her. Nesten 70% sier at de lar seg rive med, mens 16% sier de ikke gjør det. Resultatene fra danseforsøkene tyder på at en får energi av musikk en liker og at en blir revet med. Konklusjonen er at hypotesen stemmer.
Hypotese 3: Det skjer noe med kroppen før vi danser. Tallene fra spørreundersøkelsen er ikke entydige, her ser det ut at folk er litt delt, men et knapt flertall mener at det skjer noe før de begynner å danse. Ser en på tallene for det neste spørsmålet så svarer 74% ja på at det skjer noe i kroppen når de danser. Summen av all informasjonen gjør at elevene konkluderer med at det skjer noe i kroppen, eller mer presist- i hjernen- før vi begynner å danse og at hypotesen derfor stemmer.
Hypotese 4: Det kommer an på alder og situasjon. Denne hypotesen kom litt ut i prosessen, og elevene fikk ikke inkludert dette i spørreundersøkelsen. Her har de dermed et dårligere grunnlag for å trekke en konklusjon. Elevene valgte derfor å ta utgangspunkt i det forskeren og andre informanter svarte, og trekker konklusjonen at dansing er aldersavhengig, i alle fall i visse situasjoner, og at denne hypotesen stemmer.
“Det kan se ut til at barn er mindre kritiske til omgivelsene og dermed kaster seg lettere ut i dans. Det kan også se ut til at de er mindre kritiske til hvilken musikk de danser til.
Fortell til andre
Dette ønsker elevene å fortelle videre
Klassen bestemte seg for å presentere prosjektet til parallellklassen, 5B.
Elevene kontaktet Åsane Tidende, lokalavisen, for å høre om de ville lage en reportasje om arbeidet, men de hadde allerede laget en sak om et Nysgjerrigper-prosjekt ved skolen.
Elevene spurte også avdelingsleder Anne om hun ville lage en sak på skolens hjemmeside, og Lars Vaular og forskeren de intervjuet ville gjerne høre om resultatet, så elevene sendte en kopi til dem også. Dessuten inviterte de foreldre og familie til en Nysgjerrigper-kveld der de presenterte det flotte prosjektet.