Løypene ved Kjellandsvannet

Søgne er en liten bygd litt vest for Kristiansand. I dag bor det ca. 11 500 innbyggere i Søgne. Men snart kan det bli flere. Antakelig vil mange nye innbyggere flytte til Søgne de neste årene. Da trengs det flere hus. Selskapet Repstad Eiendom vil bygge mellom 170 og 200 nye eneboliger i et område som heter Kjellandsheia. For at enda flere skal få lyst til å bo i Kjellandsheia, vil Repstad Eiendom utvikle og forbedre turløypene i området.

Men først må selskapet vite mer om hvilke turløyper som blir mest brukt, hvem som bruker dem, og hvordan de kan bli enda mer fornøyde med løypene. For å finne svar på disse spørsmålene fikk Repstad Eiendom hjelp av 2. klasse ved Samfundets skole.

Dette lurer vi på

Ole Johan Bueklev i Repstad Eiendom visste at skolen hadde vært med i Nysgjerrigper-konkurransen før. Han sendte et brev til skolen og spurte om de kunne ha lyst til å forske på turløypene i Kjellandsheia.

Klassen skulle se nærmere på tre spørsmål:

• Hvilke løyper rundt Kjellandsvannet blir mest brukt?
• Hvem bruker løypene?
• Kan noe gjøres for at løypene skal bli enda bedre for brukerne?

Hvorfor er det slik?

Elevene trodde

• at folk bruker løypene fordi det er gøy, og fordi det er fint i skogen
• at mange lufter hundene sine
• at løypene blir brukt til å ta fine bilder
• at folk bruker løypene for å få en fin tur med familien
• at folk går i løypene fordi det er fin natur
• at de bruker løypene fordi det er bra for helsen
• at folk vil bli raskere og få bedre kondis
• at folk bruker løypene for å se på dyr
• at de bruker løypene fordi de bor i nærheten
• at de bruker løypene for å lage hytter

Legg en plan

Statistikk og spørreskjemaer

Sammen med kontaktlæreren planla elevene hvilke undersøkelser de skulle gjøre. De bestemte seg for å lage et spørreskjema og intervjue folk som brukte løypene. De ville også føre statistikk over hvor mange som brukte de forskjellige løypene.

Hent opplysninger

Ut på tur

Klassen lagde en stor oppslagstavle som ble hengt opp ute i turområdet. På tavla var det et stort kart over alle turløypene og informasjon om prosjektet. Elevene lagde også lapper med ukedager og løypenummer. De hengte opp en postkasse hvor folk som brukte løypene, kunne legge lappene. Hvis man for eksempel brukte løype nummer to på en tirsdag, la man en tirsdagslapp og en løype 2-lapp i kassa. Slik kunne elevene føre statistikk over når de forskjellige løypene ble brukt.

Elevene lagde også et spørreskjema. Det hadde spørsmål om brukerens kjønn, alder og bosted, og om hvor ofte han eller hun brukte løypene. Elevene spurte også om hvilke løyper han eller hun brukte mest. Til slutt var det egne felt for ønsker og positive og negative tanker om løypene.

Elevene tok med seg skjemaet hjem, og delte det ut til foreldre og andre de kjente. Klassen gikk også mange turer i området. Da hadde elevene med seg skjemaet. Slik kunne de få svar fra folk de møtte i løypene.

Dette har vi funnet ut

Forklaringer og forbedringer

Elevene fant ut at det er mange som bruker løypene i Kjellandsheia, og at de stort sett er fornøyde med løypene. Den største gruppa er kvinner over 30 år. Klassen oppdaget at løype 2 ble mindre brukt etter at regnet kom om høsten. Denne løypa blir ofte våt og gjørmete. Det er kjørt på flis for at det ikke skal bli så gjørmete, men den blir glatt når det er vått eller kaldt. Også noen av broene blir veldig glatte, og mange eldre er redde for å bruke dem i regn og frost.

Etter spørreundersøkelser og intervjuer kom elevene fram til flere forslag til forbedringer:

1. Det bør legges hønsenetting eller annet sklisikkert materiale på broene.
2. Flisen bør erstattes med grus.
3. Etter hvert som utbyggingen av boligfeltet kommer, bør løypene legges mot vest.
4. Det bør settes opp søppelkasser i begynnelsen av løypene.
5. Det ønskes badeplass ved Kjellandsvannet.
6. Det bør være samme merking av alle løypene.
7. Et av skiltene som står på vei inn til Norddalsheia, er feil.
8. Det ønskes benker eller stativ ved inngangen til løypene for uttøying etter løping.

Fortell til andre

Klassen har sendt rapporten sin til Ole Johan Bueklev fra Repstad Eiendom. Han var så imponert over arbeidet til elevene at han spanderte lunsj på hele klassen. Repstad Eiendom er allerede i gang med utbedringer basert på forslag fra klassen. Nettavisen N247 kom også på besøk og skrev en artikkel om prosjektet.