Lærerveiledning trinn 4

Endelig skal elevene få gjennomføre planene sine og samle data om hypotesene.

Dokumentere arbeidet

Et viktig prinsipp i forskning er å forklare alt man har gjort for å komme fram til noe, slik at andre kan vurdere om de vil stole på informasjonen eller ikke. Å dokumentere underveis er nyttig hvis elevene skal lage en forskningsrapport eller en forskningsplakat.

Elevene må dokumentere dataene de samler inn, for eksempel hvilke svar de får i et intervju. De bør også forklare hvordan undersøkelsen foregikk, hvor mange som svarte på en spørreundersøkelse, hvordan de ble valgt ut, og om de svarte anonymt eller ikke.

Det er sjelden alt går som planlagt. Noter også det som går galt, og hva som kan være mulige feilkilder.

Hvis elevene for eksempel utfører en smakstest på ulike drikker, kan dette være viktig å dokumentere: 

• Hvordan valgte elevene forsøkspersoner?
• Hvilke spørsmål fikk forsøkspersonene?
• Fikk de vite hvilke smaker de skulle teste?
• Fikk de bind for øynene?
• Hadde drikkene samme farge?
• Hvordan ble resultatene registrert?

Rydde i dataene

På neste trinn i Nysgjerrigpermetoden skal elevene vurdere opplysningene de har samlet inn, opp mot hypotesene og problemstillingen. Da er det fint å ha ryddet i dataene slik at de får oversikt over hva de egentlig har funnet ut. Hvordan de gjør dette, avhenger av hva slags data de har samlet inn, og hypotesene de vil teste.

Kvantitative data (tall og målinger)

Hvis elevene har samlet inn opplysninger som lar seg tallfeste, er det lurt å lage tabeller eller diagrammer for å få oversikt. Lager de spørreundersøkelser, kan de få ganske mange svar som de må telle opp og registrere. Ikke undervurder tiden det tar å rydde i slike data.

Kvalitative data

Noen undersøkelser går i dybden og gir mye informasjon som ikke kan tallfestes. Elevene kan samle, sortere og strukturere dataene, for eksempel med postit-lapper med fargekoder, på tankekart, i logger eller på andre måter.