Elevene skal reflektere over og diskutere fakta presentert gjennom Visste-du-at-setninger og en illustrasjon.
Last ned materiellet:
Lærerveiledning
Refleksjon på vei inn i teksten
"Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis." Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Kunnskapsdepartementet 2017, s. 12.)
Refleksjon over egen læring og evne til kritisk tenkning er vektlagt enda sterkere i den nye, overordnete delen til læreplanen. Elevene skal reflektere over egen læring og forholde seg til kunnskap på et selvstendig vis. Sentralt i refleksjonen blir således å kople det en lærer, til det en kan fra før, og til de verdiene en har.
Refleksjon rundt lesing er framhevet i rammeverket for de grunnleggende ferdighetene, og vi kjenner det igjen fra oppgavene i de nasjonale prøvene: å reflektere over og vurdere form og innhold i tekster. Det framheves at det å reflektere blant annet innebærer å vurdere innholdet ut fra fagkunnskap og egne erfaringer. Dette bør elevene få muligheten til fra de starter på skolen, uansett lesenivå. Å vurdere kritisk det de leser, og kople det til egen kompetanse er viktig for å opprettholde nysgjerrigheten elevene har når de kommer til skolen. De trenger også å lære at ikke alt de leser, er riktig.
Denne gangen skal elevene lese de korteste tekstene i Nysgjerrigper-magasinet, faktaene presentert gjennom Visste-du-at-setninger og en illustrasjon. Selv om tekstene er korte, er de ikke enkle å lese. For å få nok ut av disse bør leseren sette av tid til å reflektere gjennom spørsmål som:
– Likner dette på noe jeg har hørt før?
– Kan det virkelig stemme med det jeg vet fra før?
– Hvorfor er den illustrasjonen laget til akkurat den setningen?
– Hva har dette å si for meg?
– Kan jeg bruke kunnskapen til noe?
Å reflektere handler med andre ord om å bremse opp lesingen og kople inn seg selv. Hva betyr det jeg leste for meg? Det er noe helt annet enn å forstå hva ordene betyr. Ved å reflektere trekkes verden utenfor inn i lesingen. Forkunnskaper blir koplet på, og dermed oppstår ny kunnskap for leseren, som går utover det som egentlig står i teksten. Det betyr videre at hver leser vil sitte igjen med ulike refleksjoner, selv om de har lest samme tekst.
Jobb med Visste-du-at-tekstene sammen
Begynn med første faktum i fellesskap: «Det finnes både nordlys og sørlys.»
Still spørsmål til klassen: "Likner det noe dere har hørt før?"
(Har de hørt om nordlys? Har noen sett det selv, eller på TV? Hva er egentlig nordlys?)
– Kan det virkelig stemme med det dere vet fra før? (Før har de kanskje bare hørt om nordlys, hva kan da sørlys være? Hvorfor har de ikke hørt om det før?)
– Har dette noe å si for dere? (De vil kanskje se sørlys når de er på reise, men aldri i Norge.)
Gjør deretter det samme med neste sak: "Sjokolade kan være giftig for hunder." Husk at ingen refleksjon er gal. Det sentrale er at elevene tenker selv. Så kan elevene fortsette med de andre Visste-du-at-sakene selv.
Elevoppgaver
1. Hvor mange ganger kan dere brette et ark i to?
Jobb to sammen. Dere trenger ark i tre størrelser.
a. Hvor mange ganger kan dere brette et ark i to? Gjett først.
b. Prøv å brette et ark. Hvor mange ganger fikk dere brettet det?
c. Tror dere at dere klarer å brette et større ark flere ganger enn et mindre ark?
d. Prøv selv.
e. Hva finner dere ut?
2. Reflekter – tenk selv
a. Les én og én Visste-du-at-sak. Bruk spørsmålene til å reflektere og snakke sammen.
Eksempel: "Sjokolade kan være giftig for hunder."
Reflekter:
– Likner det på noe vi har hørt før?
– Kan det virkelig stemme?
– Hva har dette å si for meg?
– Kan jeg bruke kunnskapen til noe?
b. En stalaktitt …
c. Vann koker …
d. Noen fisker …
e. I Asia finnes det en slange …
f. Det er umulig å brette …
g. Hakkespetten kan …
3. Detektivlesing
a. Hva skjer når vann koker?
b. Hvordan blir istapper til?
c. Hvorfor får ikke hakkespetter vondt i hodet av å hakke?