Visste-du-at-plakater med fun facts kan motivere oss til å lese mer. La elevene omforme faktaopplysninger til spørsmål og lage egne Visste-du-at-plakater.
Last ned materiellet:
Lærerveiledning
Visste-du-at-plakater
Sprø, overraskende og spennende fakta, såkalte fun facts, kan virke motiverende på lesingen. En får lyst til å få vite mer, og vil gjerne lese om bakgrunnen for fakta som er presentert. En måte å arbeide med fun facts på er å lage Visste-du-at-plakater.
Visste-du-at-plakater presenterer én faktaopplysning fra en artikkel på en
interessant måte. Språket skal være tilpasset leseren. Det samme skal skrift,
illustrasjon og layout. Faktaopplysningen gjøres om til et spørsmål som starter med "Visste du at …?".
Eksempel: Første setning i brødteksten er: "Vi mennesker arver DNA-et vårt fra foreldrene våre." For å lage fun fact gjør vi fakta om til et spørsmål, med overskriften: "Visste du at … du har DNA fra foreldrene dine?"
Elevene skal nå lage egne Visste-du-at-plakater. Del klassen i to. Den ene
halvparten lager Visste-du-at-plakater til "Dyret som ikke er helt seg selv", den andre halvparten lager plakater til "Helt vilt!". Hver elev må lage minst én plakat, men de kan gjerne lage flere. De skal finne en interessant faktaopplysning, og omforme den til et Visste-du-at-spørsmål.
Når en fortellende setning skal gjøres om til et spørsmål, er det ofte lettere å
løsrive seg fra formuleringen i artikkelen. La elevene tenke over hvordan de bør skrive, illustrere og utforme plakaten så den vekker oppmerksomhet og fanger leseren. Elevene kan lage Visste-du-at-plakatene enten for hånd på et halvt A4-ark eller digitalt på datamaskin eller nettbrett.
Presenter plakatene for den andre halvdelen av klassen, for eksempel i grupper på fire eller seks. Da har elevene et publikum som ikke kjenner teksten. Når alle har presentert Visste-du-at-plakatene, kan elevene jobbe videre med oppgavene.
Elevoppgaver
1. Visste-du-at-plakat?
Jobb enten med "Dyret som ikke er helt seg selv" eller "Helt vilt!".
a. Lag en Visste-du-at-plakat med én faktaopplysning fra artikkelen. Fang leseren med layout, skrift, illustrasjon og innhold.
b. Presenter plakaten for noen som jobbet med den andre artikkelen.
2. Fleip eller fakta
a. Les setningene. Kryss av for fleip eller fakta.
b. Finn beviset for at setningen er fleip eller fakta, i artiklene.
c. Sammenlikn svarene med en annens.
| Setning | Fleip | Fakta | |
| 1 | Alle dyr får DNA bare fra foreldrene sine. | ||
| 2 | Det er mulilg å blande DNA fra sopp med DNA fra dyr. | ||
| 3 | Det finnes villsvin i norske skoger nå. | ||
| 4 | Villsvin kalles villsvin fordfi de jager andre dyr. |
3. Detektivlesing
a. Omtrent hvor mange ganger er bjørnedyret på bildet forstørret?
b. Hvorfor kalles bjørnedyret "et av verdens tøffeste dyr"?
c. Hva er forskjellen på villsvin og tamgris?