Nysgjerrigpermetoden er undring, utforsking og kritisk tenkning og passer som hånd i hanske med de nye læreplanene.
Fagfornyelsen krever en mer aktiv elevrolle, og at elevene skal lære ting så godt at de forstår sammenhenger og kan bruke det de har lært i nye situasjoner. Det er duket for Nysgjerrigper!
Bruk Nysgjerrigpermetoden fordi
- Elevene får lære vitenskapelig metode gjennom faktisk å bruke den.
- Arbeidet dekker mange kjerneelementer og kompetansemål.
- Det er gøy! Og nysgjerrighet er en sterk motivasjonskraft for læring.
- Praktisk problemløsning i samarbeid er positivt for klassemiljøet.
- Det er inkluderende og differensierende. Alle kan bidra med noe!
- Det er elevmedvirkning i praksis når elevene får velge hva de skal forske på.
- Elevene arbeider virkelighetsnært. De må lage autentiske tabeller og grafer, samarbeide med verden utenfor skolen, og skrive for reelle mottakere.
- Det trener læringsstrategier og selvstendighet: Hva trenger vi å kunne for å finne ut av dette? Hvordan skal vi gå fram?
- Elevene jobber tverrfaglig, helhetlig og kan fordype seg.
- Elevene lærer kildekritikk og får erfare hvordan ny kunnskap oppstår
“Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.
Overordnet del, 1.3
Tverrfaglig innsats
I et vitenskapelig prosjektarbeid opphører de faglige grensene – det må jobbes tverrfaglig. Konkrete problemstillinger fra virkeligheten rundt oss vil normalt ikke føye seg inn i bare ett avgrenset fagfelt. De krever også at vi tar i bruk grunnleggende ferdigheter.
Læringsstrategier og arbeidsform elevene får bruk for å kunne
Prosjektarbeid er en læringsform der elevene deltar aktivt og får ansvarsfulle roller. De må selv finne ut hvilke fag og kompetanser de trenger for å gjennomføre prosjektet, under veiledning fra læreren. Dette bidrar til økt bevissthet om læringsstrategier hos elevene. Hva har de behov for å kunne? Hvem skal bidra med hva i prosjektet? Hvordan skal de arbeide for å tilegne seg kunnskap? Prosjektarbeid etter Nysgjerrigpermetoden gir elevene erfaring med en arbeidsform som er blitt svært vanlig i arbeidslivet.
Autentiske situasjoner gir behov for å lære
Den viktigste læringen i et Nysgjerrigper-prosjekt er ikke bare økt kunnskap om temaet man forsker på, selv om elevenes interesse for emnet gir god drivkraft for læring. Det største læringsutbyttet er knyttet til selve prosessen og de grunnleggende ferdighetene og fagkompetansene elevene opplever å få bruk for underveis. Når de måler, tester, intervjuer, lager spørreskjemaer og søker informasjon i faglitteratur, kommer de ikke utenom å bruke lesing, regning, skriving og muntlige og digitale ferdigheter.
Elevene vil selv kjenne behov for å utvikle de grunnleggende ferdighetene når de får reell bruk for dem, og de vil etterspørre fagkunnskap de trenger for å komme videre. Hvordan skriver man en formell henvendelse til en forsker? Hvordan kan vi framstille resultatene fra undersøkelsen på en oversiktlig måte? Hvordan kan vi presentere resultatene på en måte som gjør at andre forstår dem?
I Nysgjerrigper-prosjekter møter elevene verden utenfor klasserommet i autentiske situasjoner, både under gjennomføringen av prosjektet og når resultatene presenteres. Slik blir skolefagene relevante og teorien meningsfull.
Les mer
- "Nysgjerrigper - en motor for motivasjon" av Tuva Bjørkvold på utdanningsforskning.no.
- "Nysgjerrighetens flow i naturfag" av Robert Mjelde Flatås på naturfag.no.