Dette eksperimentet passer godt å gjøre i ei sandkasse, på en strand eller et annet sted med mye sand.
Dette trenger du:
- sand
- spader
- bøtte med vann
Fremgangsmåte:
Lag et fjell av sand. Rundt fjellet skal det være ei slette, altså et flatt område.
Fyll vann i bøtta.
Hell vannet på fjellet og lag ei elv som går fra toppen og nedover fjellsiden.
Når det er tomt for vann i elva skal du studere den tomme elva, det vi kaller elveleiet.
Følg den tomme elva med blikket fra toppen og nedover fjellsiden. Fokuser på det stedet der fjellet går over til sletta. Hvordan ser det ut der?
Hva skjer?
I overgangen mellom fjellet og sletta sprer elva seg ut som en vifte. Det er dette vi kaller for et elvedelta. I sandfjellet ditt er det mest sannsynlig en blanding av store og små sandkorn. Vannet i elva sorterer steinene ved hjelp av tyngden på sandkornene. Slik er det i virkeligheten også.
Hvorfor er det slik?
Regn, vind, sol og kulde bryter sakte ned fjellene og river av små og store steiner. De største steinene blir liggende igjen i elva, og de mindre steinene blir med elva videre. De aller minste sandkornene blir fraktet lengst ut i elvedeltaet og der synker de til havbunnen. Tiden går, og flere steinkorn drysser jevnt og trutt over sandkornene. Vi sier det “regner” på havbunnen. Mellom lagene i sjøen samler det seg også døde planter, dyr, skjell og skallrester. Hvis de ikke råtner, kan de bli til fossiler. Den nye roboten på Mars, «Perseverance», har landet midt i det som forskerne tror er et gammelt elvedelta på Mars. Det er fordi et elvedelta er et perfekt sted å lete etter fossiler!