I dette trikset lærer du hvordan du kan miste kontrollen over den ene fingeren din.
Tips! Dette trikset er fint å ta på andre. Du kan spørre: Kan jeg få paralysere fingeren din en liten stund?
1. Plasser hånden på bordet med strake fingre, slik at kun fingertuppene berører bordet.
2. Løft og senk én og én finger (tommel, pekefinger, langfinger, ringfinger og lillefinger).
3. Gikk det greit?
4. Så: Bøy langfingeren inn i håndflaten, mens de andre fingertuppene fortsatt berører bordet.
5. Prøv å løfte én og én finger igjen (minus langfingeren, selvfølgelig).
6. Klarer du å løfte alle fingrene?
Hva skjer?
Med alle fingrene strake på bordet er det enkelt å løfte én og én finger. Når langfingeren er bøyd inn mot håndflaten, er saken en annen. Senene i tommelen, pekefingeren og lillefingeren er uavhengige av hverandre. Derfor kan du løfte dem.
Slik er det ikke med langfingeren og ringfingeren. Disse senene er koblet sammen, slik at du ikke kan bevege den ene fingeren uten å bevege den andre. Når langfingeren er bøyd og blir holdt fast, kan du ikke bevege ringfingeren. Da føles det som at ringfingeren sitter fast, at den er paralysert!
Hvorfor tror du det er slik? Lag noen hypoteser (mulige forklaringer) før du åpner boksen med forklaring.
Forskerne tror forklaringen ligger hos forfedrene våre. Siden menneskets forfedre klatret mye i trær, var det livsviktig for dem å holde seg godt fast i greinene. Når du klatrer i et tre og griper rundt en grein, bruker du senene og musklene på innsiden av hånden din. Der er alle senene uavhengige av hverandre, noe som gir god fingerkontroll. Når du slipper greinen, bruker du musklene og senene på utsiden av hånden, som ikke er like velutstyrt med sener og muskler som innsiden. I evolusjonen har altså griping vært prioritert fremfor slipping. Det kan forklare hvorfor hånden din virker slik den gjør.