I 100 år har Norge styrt over Svalbard, men vi kan ikke gjøre helt som vi vil. Av og til blir det litt krangel.
I omtrent 500 år var det ingen som styrte over Svalbard. Men etter hvert ble det mange som ville fiske og drive fangst, og mange ville utvinne mineraler fra gruvene. I 1920 ble derfor flere land enige om å ta vare på området med felles regler. De bestemte også at øygruppa skulle være norsk. Avtalen ble kalt Svalbardtraktaten.
Fordi Norge styrer over Svalbard, har vi tilgang til det verdifulle Polhavet. Havene rundt Svalbard er fulle av fisk, og det kan hende det finnes olje, gass eller verdifulle mineraler under havbunnen.
Alle land som er med på avtalen får lov til å utnytte naturressurser i området, som å fiske og drive gruver. I avtalen står det også at ingen land får ha militære på Svalbard.
Det er Norge som bestemmer hvor mange båter fra ulike land som kan fiske ved Svalbard. Det fleste land har godtatt dette, men av og til blir det krangel.
Akkurat nå er det EU som ikke vil at Norge skal fortsette å bestemme hvor mye som skal fiskes rundt Svalbard. De har lyst til å lage sine egne kvoter. Da sier Norge «nei», og så kan det komme til å bli et ganske stort problem for begge parter.