Forskere har undersøkt hva norske barn synes om tre ulike roboter. En av dem var skumlere enn de andre.
Barna var mest skeptiske til roboten Pepper, forteller Roger A. Søraa. Han forsker på folks forhold til roboter. Sammen med tre andre forskere har han undersøkt hva barn i alderen 6–13 år synes om tre ulike roboter. – Vi tok med oss tre roboter fra robotlaben vår i Trondheim til forskningstorget, forteller han.
Forskningstorget er et arrangement under festivalen Forskningsdagene, som arrangeres i september hvert år. Der kan skolebarn oppleve hva forskere jobber med, og stille spørsmål om det de lurer på. Forskningstorg arrangeres flere steder i landet.
Ulike typer roboter
En av robotene barna fikk møte, heter Pepper. – Pepper er en ganske stor robot på 121 cm, altså samme høyde som noen av barna, forteller Roger. Pepper kan både snakke og bevege hodet, armene og kroppen. Den beveger seg rundt av seg selv på små hjul.
Den andre roboten barna fikk møte, var AV1. Det er en skolerobot som skal hjelpe elever som ikke kan komme på skolen. – Roboten er formet som et hode med øyne. Eleven kan styre den hjemmefra gjennom mobiltelefonen, og på den måten se og høre det som skjer i klasserommet, sier han.
Den tredje roboten heter Tessa, og ser ut som en blomsterpotte. Den kan snakke og blinke med øynene. – Den er laget for eldre som glemmer mye. Den kan for eksempel lære seg når den gamle pleier å spise, og si fra hvis personen ikke har åpnet kjøleskapet til vanlig tid, forteller han.
Søt og kul blomsterpotte
Elevene på Forskningstorget fikk utdelt et spørreskjema. Der skulle de svare på hvor søte, kule, skumle og levende de syntes robotene var. – Pepper var den roboten barna syntes virket mest levende. Samtidig var det den roboten flest syntes var skummel. Roboten som lignet på en blomsterpotte, derimot, syntes ingen av barna var skummel, forteller han. Blomsterpotte-roboten Tessa var også den barna syntes var søtest og kulest.
Høy og skummel
Roger mener det kan være flere grunner til at barna likte Tessa bedre enn Pepper. – Det er tydeligere hva Tessa kan brukes til, og det gir mer følelse av kontroll. Pepper beveger seg dessuten rundt av seg selv, mens Tessa står stille, sier han. Størrelsen til robotene kan også ha noe å si.
– Pepper var jo på høyde med barna, det kan nok virke skremmende, sier han. Tidligere forskning har dessuten vist at mange synes det er guffent med menneskelignende roboter. – Når noe ser nesten ut som et menneske, men ikke helt, kan vi bli usikre, sier Roger.
Roboten er skurken
Roger forteller at filmer og TV-serier også kan være en grunn til at vi er skeptiske til roboter. – I barnefilmer blir roboter ofte beskrevet som skumle og farlige – de får rollen som skurken i historien, sier han. Det mener han er litt urettferdig. – De fleste roboter er jo laget for å hjelpe mennesker, minner han om.
I undersøkelsen spurte forskerne nettopp om dette med roboter som gode hjelpere. Barna fikk spørsmål om de trodde roboter kunne være til hjelp for eldre. Og om de trodde roboter kunne være til hjelp for deres egne besteforeldrene.
– De aller fleste barna mente roboter kunne hjelpe eldre. Men færre trodde de kunne hjelpe akkurat deres besteforeldre, sier han.
Han tror noe av grunnen er at barna mener besteforeldrene er spreke nok til å klare seg selv. – Et av barna mente at ikke besteforeldrene, men derimot oldefaren, kunne ha nytte av roboten, sier Roger. Så har du en glemsk oldefar, kan han kanskje få en blomsterpotte-robot til jul?