Vi mennesker kan se for oss hva andre snakker om. Kan fugler gjøre det samme?
Hva hadde skjedd hvis vennen din plutselig skrek "En hoggorm!" mens dere var på tur i skogen? Antagelig ville du stoppet brått. Hjertet ville kanskje banket hardt i brystet. Og blikket ditt ville rast over bakken rundt deg, på leting etter noe helt spesielt: Noe langt og tynt med sikksakk-mønster.
Idet vennen din ropte "hoggorm", ville du se for deg et bilde av en orm inne i hodet. Et slikt bilde gjør det mye enklere å oppdage det du leter etter.
Men hva skjer inne i hodene til dyr som hører advarsler? Ser de også for seg bilder av det farlige? Og hvordan i all verden kan vi finne ut hva som hender i hodet til et dyr?
Et eget signal for slanger
Forskeren Toshitaka Suzuki har prøvd å finne svar på dette. Han tok for seg den japanske kjøttmeisen. Denne fuglen har nemlig forskjellige rop som betyr ulike ting. Den har for eksempel ett signal for å tilkalle andre kjøttmeiser, og ett signal som betyr at den har oppdaget noe farlig.
Dessuten har den et helt spesielt skrik for slanger. Fuglene bruker dette ropet bare når de ser en slange. Når de andre kjøttmeisene hører slangeskriket, oppfører seg på en helt bestemt måte. Dersom de er inne i et reirhull, skynder de seg ut. Og så titter de ned på bakken rundt treet.
Kanskje de også ser for seg et bilde av en slange, slik at det blir lettere for dem å oppdage sniken i tide?
Toshitaka satte opp en smart test for å finne ut mer.
Narreslange i snøre
Den japanske forskeren fant et passelig tre, i et område med mange ville kjøttmeiser. Han festet en lang, tynn pinne i et snøre, som hang over en av greinene i treet. På den måten kunne han trekke pinnen oppover, slik at den minnet litt om en slange som klatret langs trestammen. Deretter rigget han seg til med en høyttaler, og opptak av ulike varsellyder.
Så var det klart for den store testen: Toshitaka spilte de forskjellige varselskrikene, mens han trakk pinnen oppover. Var det noen forskjell i måten fuglene reagerte på? Ja!
Se, en slange!
Da Toshitaka spilte det spesielle slangevarselet, ble kjøttmeisene straks oppmerksomme på pinnen. De fløy nærmere for å undersøke og kanskje for å lage leven slik at slangen ville stikke sin vei. Men da forskeren spilte det vanlige faresignalet, som ikke handler spesielt om slanger, brydde nesten ingen av fuglene seg det minste om pinnen. Det virket som de ikke så den.
Toshitaka tror slangevarselet får kjøttmeisene til å se for seg et bilde av en slange. Dette gjør at de kikker spesielt etter lange, tynne trusler. Dermed har de lettere for å oppdage pinneslangen i treet, og de har lettere for å tro at den er en ordentlig slange.
Smarte norske meiser
Vi kan ikke være sikker på hva som skjer inne i hodet på de japanske kjøttmeisene. Ingen har tross alt vært på innsiden av en levende meiseskalle! Men det ser faktisk ut som om disse fuglene har det omtrent som oss: De danner seg "indre bilder" av det andre snakker om.
Dersom de japanske kjøttmeisene ser for seg bilder, er det også mulig at det samme gjelder for våre egne kjøttmeiser. Norske forskere har i hvert fall oppdaget at vi har noen ganske gløgge meiser her i landet også: Forskerne har funnet ut at både kjøttmeis, granmeis og blåmeis er veldig flinke til å se forskjell på ulike fugler, selv når de ligner hverandre. Og det er praktisk! Da slipper meisene å skvette opp hver gang en ufarlig fugl flyr forbi, men kan samtidig passe seg når hauken kommer.