Nå kan du hjelpe forskerne med å finne rømlinger i norsk natur. Bli med på Forskningskampanjen i september.
Hvert år arrangeres Forskningskampanjen. Her kan elever på alle trinn bidra med forskning fra sitt nærmiljø. I år er temaet fremmede arter. Det er nemlig slik at det finnes mange planter i norsk natur som egentlig ikke hører hjemme her.
- Dette er blitt et stadig større problem etter hvert som vi har mer handel og kontakt med andre land, sier Olga Hilmo i Artsdatabanken.
Artsdatabanken lager en liste over fremmede arter i norsk natur. Den kalles Fremmedartslista. Der finnes det nå over 3000 ulike planter og dyr! De fleste av disse er planter.
Gjemmer seg i bagasjen
Men hvordan har det seg at disse plantene har havnet i norsk natur?
- Hageplanter som selges i Norge, har i lang tid blitt hentet fra andre land. Så har plantene spredt seg utenfor hagene. Det kan for eksempel skje ved hjelp av fugler eller ved at man kaster hageavfall i naturen, forteller Hilmo.
Plantene kan også ha blitt med deg hjem fra reise i utlandet, uten at du har merket det. Frø kan nemlig feste seg under skosålene, i klærne og i bagasjen.
- Problemet med mange av de fremmede plantene er at de kan spre seg så mye at de tar plassen fra planter som hører naturlig hjemme i Norge. De kan også spre plantesykdommer, sier Hilmo.
Hagelupin
Hagelupin kom til Norge fordi mange ville ha den som pynt i hagene sine. Den ble også plantet i veiskråninger, og trafikken har bidratt til å spre hagelupiner videre. Lupin finnes nå over hele landet.
Parkslirekne
Arten kommer opprinnelig fra Japan, og har blitt plantet i mange hager. Den sprer seg ved hjelp av små biter av jordstengler. En liten stengelbit på avveie vokser fort opp til et tett kratt som fortrenger andre arter.