Lortepromp og rumpestump

Slik forklarer en gruppe seksåringer hva begrepet "tull og tøys" betyr. Seksåringene er intervjuet av Sonja Kibsgaard, som har forsket på tull og tøys.

Hun har snakket med både barnehagebarn, skoleelever og barnehageansatte for å finne ut hvorfor barn tuller og tøyser. Sonja mener tøysing ikke bare er tull.

– Å tøyse og tulle er en viktig måte for barn å uttrykke seg på, sier hun.

Barna tar styringen

Sonja forklarer at tull og tøys er humor. Men det er også noe mer. Tull og tøys handler om å være litt frekk og tråkke over noen grenser for hva som er "lov" å si eller gjøre. Å tulle med ord som tiss og bæsj er et eksempel på det. Ved å si slike "forbudte" ord kan barn vise at det ikke bare er de voksne som bestemmer.

– Barna vet at tull og tøys er vanskelig for de voksne å kontrollere, sier Sonja.

– Andre ganger tøyser barn fordi de kjeder seg. Tøysing blir en måte å vise at "dette gidder jeg ikke lenger", sier hun.

I en kjedelig time kan elevene for eksempel begynne å gjøre grimaser til hverandre eller herme etter læreren.

Slutt med det tullet!

Uansett hvorfor barna begynner å tøyse, ender det gjerne i mye latter. Og ofte er det humor de voksne ikke forstår. I stedet kan de voksne reagere med å si: "Nå må dere slutte med det tullet!" Men Sonja mener det er viktig å tulle litt:

– Tulling er et uttrykk for kreativitet og livskraft. Og det gir en god følelse å få andre til å le, sier hun. 

Skoleelevene hun intervjuet, synes det er for lite latter og tulling i timene. – Barn synes voksne er seriøse og ikke like flinke som dem til å ha det gøy. Og etter å ha snakket med barna lurer jeg på om vi voksne kanskje er for seriøse, sier hun.

– På skolen er man veldig opptatt av læring, men kanskje man burde slippe gleden mer til?