Hvordan blir været i 2050?

Meteorologer og forskere vet en hel del om klimaet du kommer til å leve med som voksen. De regner for eksempel med at gjennomsnittstemperaturen på kloden vil stige litt over en halv grad fra i dag og fram til 2050. Det virker kanskje ikke så mye, men forskjellen vil føre med seg noen væropplevelser som er ganske annerledes enn vi er vant til. 

De varmeste sommerdagene kan bli plagsomt mye varmere enn i dag. Når det regner, kan det komme mer vann av gangen. Og der det i dag finnes tropiske orkaner, kan det blåse enda kraftigere enn før.

FNs klimapanel 

Mye av denne kunnskapen kommer fra FNs klimapanel, som er en gruppe på rundt 800 forskere fra 195 forskjellige land. De samarbeider om å forske på klima.

To grader varmere i 2050 enn i 1850

Forskerne har sett på temperaturer tilbake til 1800-tallet – den gang vi ikke hadde noe særlig fabrikker og industri. Det de er mest sikre på, er at det vil være rundt to grader varmere i 2050 enn det var i 1850.

Forskjeller rundt i Norge

Hvor store endringene blir akkurat for deg, kommer litt an på hvor i Norge du bor og om det er sommer eller vinter.

– Kanskje stiger ikke temperaturen fullt så mye i Bergen og andre steder på Vestlandet om vinteren, sier forsker Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt.  – Men i Finnmark og på Østlandet kan den ha steget med to grader siden 1850.

– Om sommeren blir det nok rundt to grader varmere over hele landet, sammenlignet med det som var vanlig i 1850.

Mer regn, mer tørke og mer varme

Det blir oftere regn i 2050, men det vil også bli mer tørke, og mer varme om sommeren.

– Hvordan henger det sammen, og hvor mye blir det egentlig av hver type vær? 

– Det er ikke rart folk lurer, sier Rasmus. – Været i fremtiden kommer til å være sånn at hver værtype vil vare lenger enn før. En hel sommer kan bli kjølig og våt, mens den neste sommeren blir knusktørr i ukevis. Ser man på været over lengre tid, blir det jo litt av hvert. Men alt i alt blir det nok mer regn i Norge.

– Hva med vintrene?

– Også vintrene kan få lengre perioder med samme vær – enten det er kaldt og minusgrader eller fuktig og helt uten snø, sier meteorologen.

Mindre snø

Det er lurt å ha andre vinteraktiviteter enn ski og aking i 2050. Har du fått barn, vil de nok ikke oppleve snø så ofte, bortsett fra i høyfjellet.

– Selv om det kan komme kalde perioder da snøen også blir liggende andre steder enn på fjellet, kan den fort forsvinne igjen. Det kan plutselig komme en veldig varm dag midt i kulda, som får snøen til å forsvinne for resten av vinteren, sier Rasmus.

På skisteder høyt i fjellet kommer værmeldingene oftere til å inneholde advarsler mot snøskred.

Vannet stiger

En annen ting både de norske meteorologene og FNs klimapanel er sikre på, er at vannet i havene vil stige. Kanskje stiger det 3-4 millimeter i året. Det gir minst 10 centimeter høyere vannstand i 2050.

I Norge er det ikke så lett å si hvor mye det blir, fordi selve landet også stiger i Norge. Andre steder i verden forbereder folk seg på å flytte for godt, fordi havvannet kan komme helt inn i husene.

– Hvordan kan vi være så sikre på at alt dette skjer?

– Vi har brukt modeller som er beregnet ut fra fysikkens lover. De likner på de vanlige værvarslene, så vi vet at de virker. Vi har også gått tilbake og sett på beregningene vi gjorde for noen år siden og sett at klimaet har endret seg nettopp slik vi trodde, sier Rasmus.

Hva kan vi gjøre?

Forskerne i FNs klimapanel har fått politikere og folk over hele verden til å forberede seg på forandringer. De har også forslag til hva vi kan gjøre. De fleste mener at vi kan hindre at klimaendringene blir altfor store. Da må vi forurense mindre.

Dette kan vi gjøre for å forurense mindre:

• fly sjeldnere
• kjøre mindre bil 
• bruke og kaste færre ting
• få fabrikkene til å forurense mindre 

– Hvorfor kommer disse tiltakene til å virke? 

– Vi slipper ut CO2 når vi forurenser. CO2 er en gass som hindrer jorden i å bli kvitt ekstra varme, derfor øker temperaturen. Det er dette som kalles drivhuseffekten, forklarer Rasmus.

Drivhuseffekt

Rundt planeten Venus er det en veldig tett atmosfære som består av CO2. Der er det også veldig varmt. Sånn vil vi ikke ha det på jorden, og derfor må vi forurense mindre i årene fremover.

– Vi har allerede bygget opp en stor drivhuseffekt, sier Bjørn Samset som er forskningsleder hos Cicero Senter for klimaforskning. Han beskriver drivhuseffekten som en varm boblejakke rundt jordkloden.

– Er det noe galt i at det blir varmere hos oss i Norge?

– Det er nok verre i andre deler av verden, på steder der folk ikke lenger kan bo på grunn av oversvømmelser og hete, sier Rasmus. – Kanskje vil noen flykte til steder nærmere oss. Men også på Vestlandet kan det hende mange må flytte på grunn av ras og elver som går over sine bredder.

Finne nye måter å gjøre ting på 

– Vi må finne nye måter å gjøre ting på for å klare å leve med klimaendringene. For eksempel blir vi nok nødt til å legge om matproduksjonen og landbruket, også her i Norge, sier Bjørn fra Cicero.