Hvordan ville vi ha levd livene våre om vi ikke visste hvordan forfedrene våre levde? Dette spørsmålet har Hilde stilt seg mange ganger.
– Å vite hvor vi kommer fra, hvordan mor/far, bestemor/bestefar og oldemor/ oldefar hadde det, gjør noe med hvordan vi ser på oss selv, forklarer Hilde.
Hilde er historiker på Universitetet i Tromsø og jobber med å forstå hvordan verden har utviklet seg. Hun en slags detektiv som forsøker å finne ut hvordan mennesker levde for over 200 år siden.
Studerer kirkebøker
Hvem giftet seg? Hvor mange barn fikk de? Var de rike eller fattige? Og når og hva døde de av? For å finne svarene på dette leter Hilde gjennom kirkebøker og folketellinger. Alle som ble døpt og konfirmert, ble skrevet inn i kirkebøker.
Kirken skrev også opp når noen giftet seg eller døde. En folketelling er en oversikt over hvor mange mennesker som bodde i Norge på forskjellige tidspunkt. Først talte man bare alle menneskene i landet, men etter 1801 begynte myndighetene også å skrive ned hva folk jobbet med, hvor gamle de var, litt om hvordan de levde og av og til hvilke husdyr de hadde.
Sammenlikner opplysninger
– Når jeg finner ut dette, plotter jeg opplysningene inn i datamaskinen min. Når jeg får mange nok opplysninger, kan jeg sammenlikne tallene med hverandre og få svar på hvordan folk flest hadde det, sammenliknet med i dag. Av og til får jeg vite veldig mye om enkelte mennesker, og det er veldig gøy. Men siden jeg er forsker og skal sammenlikne mange mennesker med hverandre, må jeg jobbe med mange tall, forklarer Hilde.
Nysgjerrig
Hilde var ikke spesielt flink i historie da hun var liten og gikk på skolen. Hun var mye mer interessert i musikk. Hun spilte trompet, og ville egentlig bli musiker. Men så ble hun lærer og flyttet til Finnmark. Og mens hun bodde i Finnmark, ble hun nysgjerrig på samenes historie. Derfor ble hun til slutt historiker.