Flyndrene graver seg ned i sand for å gjemme seg for selen. Men sultne seler finner dem likevel. Hvordan gjør de det?
Steinkobben er en sel. Den spiser mye fisk, særlig flyndre. Flyndrene graver seg ofte ned i sanden. Da kan ikke selene se dem. De kan ikke høre dem heller. Men steinkobbene finner flyndrene likevel. Forskere tror de har funnet ut hvordan.
Fisk puster med gjeller. Vann strømmer inn av gjelleåpningene. Og ut igjen. Steinkobbene har veldig følsomme værhår. Værhårene kan oppdage strømninger i vannet. Det visste forskerne fra før. Men kunne selene føle flyndrene puste?
Som flyndrepust
Forskerne satte opp åtte bokser under vann. Boksene slapp ut svake strømmer vann, nesten som flyndrepust. Tre seler fikk bind for øynene. Likevel kunne de finne ut hvilken boks vannstrømmen kom fra. De blinde selene fant riktig boks mer enn sju av ti ganger.
Føler fisken
Forskerne prøvde også å dekke til både øynene og værhårene til selene. Da fant ikke steinkobbene noe som helst. Forskerne tror selene faktisk kan føle den svake strømmen fra en fisk som puster. Dette kan være godt å vite. Kanskje kan vi mennesker lage instrumenter som virker på samme måte?