Elisabeth drømte om å bli havforsker. Men etter hvert ble hun så nysgjerrig på andre mennesker at hun ville forske på menneskesinnet.
Da Elisabeth var liten, hadde pappaen hennes et hjemmekontor. Her hadde han et arkiv med små skuffer hvor han samlet alle papirene sine. Elisabeth fikk lov til å låne noen av skuffene så hun kunne oppbevare ting hun selv likte. Her samlet Elisabeth alt hun eide om haier og havet. Så spennende syntes hun det var, at hun tenkte at hun ville forske på havet når hun ble stor.
Studere folk
Men da Elisabeth ble litt større, ble hun mer nysgjerrig på mennesker. Hun pleide å studere folk rundt seg – hvordan de oppførte seg, og hvordan de snakket sammen. Hun lurte ofte på hvorfor noen er veldig glade, mens andre er triste og lei seg. Elisabeth lurte også på hva som skulle til for at folk skulle føle seg bedre. I dag er hun psykolog og jobber med å hjelpe mennesker som trenger denne hjelpen.
Samtalepartner
– Det er mange måter å hjelpe folk på, som psykolog. Noen mennesker er redde for edderkopper. Da prøver vi å finne ut hvordan vi kan fjerne denne redselen. Andre mennesker har kanskje opplevd noe vondt i livet og synes det er vanskelig å prate om det som har skjedd. Da kan det være godt å prate med en psykolog, så man kan få hjelp til å føle seg bedre, forklarer Elisabeth om jobben sin.
Oppdage nye ting
Elisabeth begynte å forske fordi hun ville finne ut om det var spesielle måter å behandle folk på som var bedre enn andre.
– Jeg er veldig glad i å jobbe som forsker. Da får jeg muligheten til å lære veldig mye om det jeg er interessert i. Og så kan jeg oppdage nye ting. Det er spesielt bra å finne ut nye måter å hjelpe mennesker på, avslutter Elisabeth.