Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det egentlig ut der Grunnloven ble skrevet?
Mange av de 112 mennene som kom til Eidsvoll for å lage Grunnloven vår, hadde en lang reise bak seg. Flere hadde reist med hest og kjerre i dager og uker fra store deler av landet. Ja, selv de som kom fra hovedstaden, som den gangen het Christiania, hadde hatt en lang reise. Selv om det bare tar 30 minutter å reise med tog fra Oslo til Eidsvoll i dag, var det en lang dagsreise den gangen.
Størst og flottest
Da mennene endelig kom til Eidsvoll, må de ha blitt overrasket. Det som møtte dem var det største og flotteste privathuset i Norge. Her var det store stuer og saler med dyre møbler og tapeter. Sånn rikdom hadde de færreste sett noen gang. Mange i Norge var svært fattige på denne tiden.
Eieren av Eidsvollsbygningen het Carsten Anker. Hans familie hadde bodd i København og var venner med de rike der. Anker var også venn av kongehuset og Christian Frederik, den danske prinsen som ble valgt til Norges konge 17. mai 1814 på Eidsvoll. Carsten Anker hadde sett mange herskapelige hus og ville innrede Eidsvollsbygningen i samme stil.
Restaurert til feiringen
I 2014 feiret vi Grunnlovens 200-årsjubileum. Regjeringen ville at Eidsvollsbygningen skulle restaureres til feiringen, slik at den liknet mest mulig på bygningen sånn den var i 1814.
For å få til det, måtte forskerne gå på skattejakt i Eidsvollsbygningen i mange år. De fant masse ny og spennende informasjon om hvordan den så ut for 200 år siden.
Tjenestefolkets viktige jobb
De som har restaurert bygningen, har også ønsket å vise hvordan vanlige folk bodde og levde i 1814. Derfor har den store kjelleren under bygningen blitt satt i stand, slik den var den gangen. Det var her tjenestefolkene arbeidet, sov og spiste og ordnet alt det praktiske for eidsvollsmennene og deres følgesmenn. De gjorde også en viktig jobb for at vi skulle få en grunnlov.
Selv om Eidsvollsbygningen er et stort hus med flotte saler, fine stuer og lysekroner, var det jo ikke slik folk flest levde på denne tiden. Noen av eidsvollsmennene beskriver i sine dagboksnotater alle de fattige, halvnakne og skitne barna de møtte på reisene sine gjennom Norge til Eidsvoll for 200 år siden.
Gamle spor
Geir Thomas Risåsen og Kristin Solberg er begge spesialister på å restaurere gamle hus. De trodde de hadde fått en enkel jobb. Det fins nemlig masse informasjon i brev og gamle papirer om hvordan bygningen i detalj så ut.
Men det skulle likevel vise seg å bli veldig vanskelig. Hovedårsaken var alle feilene som ble gjort da Eidsvollsbygningen sist ble restaurert i 1964. Det er vanlig å finne mange lag med malinger og tapet om du pusser opp et gammelt hus. Men de som gjorde jobben i 1964, fjernet all gammel maling og tapeter. De var ikke så opptatt av hvordan det hadde sett ut i 1814. De ville bare gjøre rommene fine.
Detektivarbeid
Ved hjelp av moderne mikroskoper har Risåsen og Solberg drevet detektivarbeid. De klarte å finne bittesmå spor av gammel maling og tapeter. På denne måten har de klart å gjenskape Eidsvollsbygningen slik den så ut 17. mai 1814.
Tapetpuslespill
Det har vært et puslespill å finne ut hvordan tapetene i de mange stuene så ut på Eidsvoll i 1814. Her var det bare en flik av en tapetbit igjen. Men ved å lese brev og gamle papirer som beskrev stuene, kunne man finne fram til hvordan de må ha sett ut, som her i spisestuen. Tidlig på 1800-tallet hadde man ikke sammenhengende papir. For å lage tapeter, satte man sammen ark omtrent så store som to Nysgjerrigper-blader.