I lakseverden er det de eldre, og store laksedamene som er de mest populære. De legger de største og flotteste eggene, og bruker kroppen sin til å skubbe vekk små, plagsomme konkurrenter.
Proppfulle av egg
Proppfulle av egg og energi starter de på den strabasiøse svømmeturen opp elva. Underveis tar de pauser for å arbeide. I løs grus graver fisken dype hull med halen og fyller dem med egg. I de dype, varme gropene kan de befruktede eggene ligge trygt og varmt gjennom vinteren. Klekking skjer nemlig ikke før til våren.
Stor trafikk
De store rutinerte damene vet hvordan hull skal graves. Der det er stor trafikk av flotte laksehanner rigger de seg til. Ofte vil mange hunner legge eggene sine på samme plass. Da er det bra å være stor og tung. Et lite dult med baken, og konkurrenten må finne seg en annen plass.
70 prosent av energien
Det tar på å svømme mot strømmen og presse ut store mengder egg. Laks bruker omtrent 70 prosent av energien sin på dette. Mens kanadiske- og europeiske laks sier takk for seg etter en gyting, svømmer ofte norsk laks stolt videre. Ut av elva og ut i det store havet. En ny oppfeitningsrunde i Nord- Atlanteren står for tur.
Nordnorske hardhauser
Det er særlig i Nord-Norge vi finner disse flergangsgytende hardhausene. Forsker Elina Halttunen tror at det kalde klimaet kan være grunnen: - Laksen er et kaldblodig dyr. Den har lik temperatur i kroppen som vannet den plasker rundt i. Når det er kaldt, bruker laksen mindre energi. Så den nordnorske laksen har ofte mye energi igjen etter gyting. Laksen spiser ikke mens den er i elva, og må klare seg i opptil ett år uten mat. Energien den har spart, hjelper den til å overleve. De mest aktive nordnorske laksedamene gjennomfører seks gyteturer. Og i de årene det er få unge gytere i elva, er det nettopp disse eldre laksehunnene som redder fiskebestanden.