Vind - melder meteorologisk institutt

Men hvor i all verden kommer vinden fra? Hva er vind? Vi finner svar hos statsmeteorolog Geir Bøyum ved Vervarslinga i Nord-Norge.

– Vind er luft i bevegelse. Det finnes to grunner til at vi får vind. Den ene har med tyngdekraft å gjøre. Den andre står sola for, forteller værmannen.

Fjell og daler og andre ujevnheter i terrenget, fører til at lufta flytter på seg. Kald luft er tyngre enn varm luft. Den kalde lufta legger seg derfor nærmest bakken, eller de laveste stedene i terrenget. Samtidig strømmer ny luft til der den kalde lufta flyttet seg fra. Denne “luftige” bevegelsen merker vi som vind – først og fremst om vinteren.

Betyr det at hvis du bor nær fjell og daler, så er faren stor for å bli tatt av vinden?

– Nei, det behøver ikke bety det. Men særlig om vinteren når bakken er kraftig avkjølt, er det vanlig med vind på steder med ujevnt terreng. Dersom vinden skal bli merkbar, må den kalde lufta dannes over et større område. For eksempel: Til tross for at Bodø er en ganske “flat” by, er det likevel mye vind her om vinteren. Østavinden blåser ut Saltenfjorden fra indre strøk (fjell og innland). Inne i Salten blir det lett kaldt om vinteren, fordi det er store områder med fjell og innland både på norsk og svensk side. Den kalde lufta beveger seg der det er lavt – i dette tilfellet Saltenfjorden. Lufta presses ut fjorden til Bodø, som ligger ytterst. I Bodø merker folk dette som sur østavind, forklarer Geir.

Sola skaper også vind?

– Oppvarming fra sola er den andre grunnen til vind. Tenk deg en deilig varm sommerdag med skinnende sol. Utover dagen varmer sola mer og mer, og bakken blir også stadig varmere. Lufta lengst nede mot bakken blir veldig varm, og begynner å stige – bevege seg. Grunnen til at lufta stiger er at den blir lettere jo varmere den blir. Derfor blir også lufttrykket lavere. Det området hvor lufta stiger fra blir fylt etter med annen luft. Lufta er igjen i bevegelse, og vi har vind. Denne vinden, som sola står bak, er dannet av trykkraft.

Men det blåser da ikke alltid når det er sol?

Nei, det kommer an på hvor oppvarmet bakken er. Hvis lufta er veldig varm fra før, skal bakken oppvarmes svært mye for at det skaper vind. Om vinteren greier ikke Sola å varme opp bakken noe særlig. Men da er det ofte mye kaldere over land enn over havet. Den store forskjellen i temperatur sakper store trykkforskjeller i lufta. Dette fører ofte til vind.

Hvor blåser det mest i Norge?

I Norge er det mye vind langs hele kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Det stedet i Norge som har flest dager med sterk vind er Fruholmen fyr på Finnmarkskysten. De som holder til der har 257 dager i året med vind på liten kuling eller mer.

Hvorfor er det så mye vind i disse delene av landet?

– Områder med mye fjell som ligger nær kysten er ofte utsatt for vind. Mest utsatt er steder der vinden får “hjørneeffekt”. Hvis du går rundt huset ditt når det blåser, oppdager du at det er vindstille langs den ene veggen. Men rundt nærmeste hjørne kan det blåse kraftig. All luft som strømmer mot husveggen blir presset rundt eller over huset, noe som forsterker vinden akkurat der. Hvis terrenget i naturen er ujevnt, får vi samme kraftige effekt. Vinden blir ekstra sterk hvis den i tillegg kommer susende inn fra havet uten å ha blitt bremset ned, avslutter statsmeteorolog Geir Bøyum.

TILLEGGSINFORMASJON:

Vindfull rekord

Inngangen til det nye året i 1992 startet ikke bra for de som bor i Møre og Romsdal på Nord-Vestlandet. 1. januar målte vi den sterkeste vinden noensinne i Norge. Både Svinøy fyr og Skalmen fyr på Møre-kysten hadde vindstyrke 46 meter per sekund (m/s), eller 92 knop. Grensen for orkan er 63 knop, og tilsvarer 117 km/timen. Med vindstyrke menes hvor mye vind det er i gjennomsnitt i løpet av 10 minutter. Det er også den vindstyrken du hører i værmeldingen.

Noe å gruble på: Hvor mange km i timen hadde rekord-vinden på Møre-kysten?

Er det mye eller lite vind der du bor? Hva er grunnen til dette? Undersøk hvilke vind- og vær-rekorder som er satt på hjemstedet ditt. Kanskje en i familien din kan hjelpe deg!

Dette heter vinden, og slik føles den:

Flau vind: Du kan se vindretningen av røykens drift, men ikke føle vinden.

Lett bris: Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker på lette flagg og vimpler.

Liten kuling: Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, og du merker motstand når du går.

Liten storm: Hele store trær svaier og hiver på seg. Takstein kan blåse ned.

Orkan: Uvanlig store ødeleggelser. Forekommer heldigvis meget sjelden.

Vind måles på Beauforts skala, som går fra 0 (blikkstille) – 12 (orkan). Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort, som var britisk admiral. I 1806 lagde han skalaen for at seilere kunne måle og vurdere vindforholdene før de la til sjøs.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 1998