Venus- passasjen, starten på moderne astronomi

Når vi ser at Venus glir inn foran Solen kl. 07.19 den 8. juni kan du tenke på at du er vitne til et så sjeldent fenomen at det bare har skjedd fem ganger før i verdenshistorien.

Venus

Og husk også på at i 1769, da man sist gang kunne se en slik Venus- passasje fra Norge, var det på grunn av dette fenomenet at datidens forskere klarte å beregne avstandene i verdensrommet. Det hadde de ikke klart på over hundre år hvis det ikke hadde vært for den nord- norske midnattsolen.

Norge avgjørende for oppdagelsen

Venus- passasjen skjedde nemlig midt på svarteste natten norsk tid i 1769, så Nord- Norge var faktisk det eneste stedet i Europa hvor man kunne følge hele passasjen. Slik ble Norge virkelig satt på kartet. Det ble også sendt ut Venus- ekspedisjoner til Tahiti i Stillehavet. Foruten å utforske området, oppdaget kaptein James Cook og mannskapet hans både Australia og New Zealand.

Keplers lover

Se for deg en klar vinternatt hvor hele himmelen lyser av stjerner. Da føler vi oss ganske små i forhold til hele universet. Men hvor stort er egentlig universet, og hvor langt er det ut til stjernene? Fram til 1769 visste heller ikke datidens astronomer de eksakte avstandene til planetene og Solen, hvor store de er og hvor mye lys Solen sender ut. Men Keplers tre lover som beskrev planetenes banebevegelser, ga de et godt pekepinn. Den helt avgjørende siste brikken i puslespillet, var å finne ut avstanden til Solen. Hvis de klarte å måle den, ville de også finne ut alle de andre avstandene og størrelsene.

Ekspedisjonene

Dette var det en som het Edmund Halley som tenkte ut, og han forsto at de utrolig sjeldne Venus- passasjene kunne gi astronomene løsningen på svaret. Ved å måle hvor lenge Venus er inne på solskiven, og hvilken bane planeten følger over solskiven sett fra ulike deler av Jorden, ville man få et helt nøyaktig avstandsmål. Halley oppfordret derfor etterkommerene sine til å ta utgangspunkt i Venus- observasjonen fra ulike steder på Jorden. Kaptein Cook dro altså til Tahiti for å observere passasjen lengst mulig vekk fra Europa, mens astronomen Maximilian Hell ble invitert til Norge av kongen, og overvintret i Vardø for å forberede de viktige observasjonene av Venus- passasjen den 3. juni 1769.

Du kan lese mer om disse historiske hendelsene rundt Venus- passasjen på astronomi.no og følge med Venus- passasjen på Nysgjerrigper.