Tidevannet lager fremtidens strøm

Verdens første tidevannskraftverk er åpnet i Kvalsundet ved Hammerfest. Tidevannsmølla i Kvalsundet ved Hammerfest fungerer så godt at den snart får selskap av 19 andre møller.

Tidevannet gir både lys og varme til mange som bor i området. Folket i verdens nordligste by har vært med på en liknende rekord tidligere: I 1891 var innbyggerne de første som fikk elektrisk strøm i Nord-Europa. Nå er de først i verden til å få strøm fra tidevannet. Tidevann/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)

20 møller

Etter mange års forskning på teknologien er en tidevannsmølle festet i havbunnen i Kvalsundet. Mølla er plassert på 50 meters dyp, og strømmen den lager, blir ledet i kabler inn til land. Planen er å sette opp 19 nye møller i løpet av det neste året. Det vil gi nok strøm til alle innbyggerne i kommunen – og vel så det.

Slik fungerer tidevannsmøllene

Mølla er svær; den rager 31 meter over havbunnen, og hver vinge er 10 meter lang. Siden mølla i Kvalsundet er plassert på 50 meters dyp, kan store skip passere uten å skade den.

Tidevannet renner fram og tilbake i sundet. Strømningene tidevannet skaper, gjør at vingene dreier rundt og lager strøm. Mens selve mølla står stille, skifter vingebladene retning avhengig av om det er flo eller fjære. Alt viktig utstyr som styrer mølla, er samlet på ett sted. Det gjør det enkelt for en dykker å sjekke eller reparere mølla.

Når alle de 20 møllene er på plass, vil de lage nok strøm til mer enn 1500 hjem. Strømmen blir ledet i kabler inn til land.

 
 
Jevn strømproduksjon

Vannmølla fungerer på samme måte som en vindmølle på land. Men i motsetning til en vindmølle som trenger vind for å lage strøm, er ikke vannmølla avhengig av verken vær eller vind. Kreftene i tidevannet er konstante, og flo og fjære inntreffer til faste tider hver eneste dag. Det gjør det lett å beregne hvor mye strøm et tidevannskraftverk kan lage.

Enorme krefter

Vann har stor tetthet, hele 850 ganger tettere enn luft. Det har du sikkert kjent når du har prøvd å løpe i vann. Tettheten gjør at strømninger i vann kan få voldsom kraft. Blir strømningene og dermed kraften for stor, kan det skade vingene på mølla. Møllene og vingene er derfor konstruert slik at de kan tåle mye større krefter og belastning enn vindmøller.

Smale sund godt egnet

Kvalsundet er et godt egnet sted til å lage strøm av tidevannskreftene. Strømningene er akkurat passe kraftige til at vannmøllene lager strøm, samtidig som de tåler påkjenningen fra kreftene i havet. Forskerne har funnet ut at forholdene i smale sund er perfekte for tidevannskraft, for der presses tidevannet inn og ut med akkurat passe kraft.

Strøm i framtiden

Det finnes mange steder i Norge som egner seg til å lage strøm på denne måten. Tidevannskraft kan derfor være framtidens måte å lage strøm på. Forskerne tror vi kan bruke tidevannet globalt til å lage mange ganger så mye strøm som det vi lager i Norge i dag. Tidevannskraft tar dessuten bedre vare på miljøet enn annen strømproduksjon.

Mange års forskning

Det er 40 år siden forskerne første gang begynte å arbeide med ideen om å lage strøm av tidevannet, men først i dag lar det seg gjennomføre. Mange andre land arbeider også med tidevannskraft, men vi er det første landet som får teknologien til å fungere.

Det er flo og fjære to ganger i døgnet. Søk i Nysgjerrigpers arkiv for å lese om hvordan tidevannet fungerer (søk på ordet "fjære", eller klikk på "Hav og vann" i venstremenyen.)

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/04