Superstoffet fra havet

Alginat er det stoffet som danner ”skjelettet” i tang og tare, slik at plantene holder seg oppe. Superstoffet blir brukt på over 600 forskjellige måter, og forskerne finner stadig nye ting det kan brukes til. Det mest spennende forsøket som pågår, er å bruke alginat til å kurere diabetikere.

tang og tare

Langs Norges kyst står det mellom ti og 20 millioner tonn tang og tare. I flere hundre år har disse sjøplantene blitt brukt som kosttilskudd, dyrefôr og jordforbedringsmiddel. Plantene holdes oppe av et sukkerstoff eller polysakkarid som kalles alginat. Alginatet tilsvarer cellulosen hos planter som vokser på land.

I Norge har et nært samarbeid mellom forskere og produsenter ført til at alginat brukes på stadig flere områder. De siste årene har det skjedd store ting når det gjelder medisinsk bruk av stoffet.

Helbredelse av diabetes

I 1993 fikk en 38 år gammel amerikansk diabetiker operert inn celler som lager insulin. Insulin er det stoffet som diabetikere har for lite av. Cellene ble hentet fra bukspyttkjertelen til et annet menneske, og var kapslet inn i alginat. Etter operasjonen kunne mannen redusere sine daglige insulindoser til en femtedel. Siden har han fått nye innsprøytninger en gang i året.

Det er norske forskere som har utviklet de spesielle alginatkulene, som hindrer at pasientens forsvarssystem (immunapparat) avstøter de innopererte cellene. Det er stort håp om at kulemetoden etter hvert kan hjelpe mange av de circa 20 millioner menneskene i verden som har insulinkrevende diabetes (type 1).

Skrur kroppens forsvar av og på

Alginat består av sukkermolekyler eller såkalte polysakkarider, og det finnes mange forskjellige varianter. Enkelte alginattyper har vist seg å påvirke immunforsvaret. Det utnytter forskerne for å få nye kunnskaper om infeksjoner og kroppens forsvar mot dem. Etter hvert håper de å finne metoder for å bruke alginat til å øke immunforsvaret når det trengs, eller for å roe det ned når aktiviteten er for høy.

TILLEGGSINFORMASJON:

Norge produserer 6000 tonn alginat i året, hentet fra 200 000 tonn tang og tare. Når stoffet er hentet ut fra planten ved en kjemisk prosess, har det form av et hvitt pulver. Dette pulveret løser seg i vann og danner forskjellige former for fortykninger. Alginatet har minst 600 bruksområder der man utnytter denne evnen til å danne fortykninger.

Ett område er mat: Alginat brukes som fortykningsmiddel i over 1000 forskjellige matprodukter, alt fra iskrem og majones til tomatketchup og suppepulver. Alginat brukes også i kjæledyrfôr, legemidler og kosmetikk. Det går dessuten med mye alginat til fargetrykk i tekstilindustrien. Andre eksempler på alginatbruk er i hårgelé, tannpasta, og i midler mot sure oppstøt. Det brukes også som tannavtrykksmiddel og i røntgenkontrastmidler.

Teknikken med alginat i kuleform har åpnet nye muligheter, ikke bare innen medisin. Vern av regnskog er ett eksempel: Frø fra regnskogplanter som er innkapslet i alginatkuler, kan slippes ut fra fly uten å bli blåst bort med vinden. De slår rot og spirer fordi alginatet beskytter dem mot bakterier og sørger for at frøene har med seg en ”matpakke” i den første, kritiske perioden.

Publisert i Nysgjerrigepr 4, 2000