Stopp inntrengerne!

Kapslene svever gjennom luften – på jakt etter et sted å slå seg ned. Endelig blir de sugd inn i en hule som er akkurat passe fuktig og varm. SCHMOKK! De små kapslene stikker ut gripeklørne og fester seg til veggene i hulen. Landingen er vellykket. Nå begynner arbeidet med å få selve huleveggen til å lage nye kopier av inntrengerne.

Nei, dette handler ikke om invasjon av skumle romvesener som prøver å overta hele Jorda. Det handler om en helt vanlig forkjølelse. En forkjølelse starter som regel med at virus slår seg ned inne i nesen din. Viruset kommer fra en annen som er forkjølet og som hoster eller nyser og sender ut dråper fulle av virus.

Virus er bitte små, enkle smittestoffer. De er så små at de bare kan ses i de aller beste mikroskopene, og de er så enkle at ekspertene ikke helt vet om de kan kalles levende organismer (slik som planter og dyr). Et virus greier ikke å formere seg på egen hånd, det trenger hjelp fra en plante eller et dyr som det kan få til å jobbe for seg. Derfor sniker forkjølelsesviruset seg inn i cellene i nesa di og gir dine celler beskjed om å lage mer virus, slik at det kan spre seg til flere celler! Skikkelig frekt, ikke sant? Og kanskje litt skummelt?

  Fete fakta om forkjølelse

Barn blir forkjølet 4-8 ganger i året, voksne bare 1-2 ganger. Urettferdig?

Snørr er faktisk et forsvar mot forkjølelse. Derfor lager vi mer av det når viruset angriper.

Når du nyser, farer forkjølelsesviruset ut i rommet med en fart på mer enn 50 kilometer i timen.

Polfarere blir sjelden forkjølet på sine ekspedisjoner til Nordpolen eller Sydpolen. I disse områdene er det så kaldt at virus ikke trives. Dessuten er det jo ikke så mange mennesker der å bli smittet av heller.

 
 

Men du trenger ikke være redd. Kroppen finner seg ikke i dette uten kamp. Straks hjernen får beskjed om virusangrepet, gir den beskjed om å sette i gang et skikkelig motangrep. Og det kan skje på flere forskjellige måter, for eksempel:

Skru på varmen!

Ofte får vi feber når vi er forkjølet. Vanligvis står kroppstermostaten på rundt 37 grader celsius, men når du blir syk, kan hjernen stille termostaten høyere. Da gir den kroppen beskjed om at for eksempel 39 grader er passe. Da får du feber. På den måten forteller kroppen at den slåss mot inntrengerne, og legene tror også at kroppen lettere får tatt knekken på smittestoffet når temperaturen blir høyere. Så egentlig er feber en bra ting, og barn tåler som regel høy feber veldig godt, mye bedre enn voksne.

Sett opp farten!

Hjertet slår ofte fortere når du er syk. På den måten kommer blodet fortere rundt i kroppen. Og blodet har med seg oksygen og spesielle celler som skal slåss mot viruset. Når hjertet slår fortere, sier vi at vi får høyere puls. Når legen skal ta pulsen på en pasient, legger hun en finger på innsiden av håndleddet til pasienten. Så teller hun pulsslagene (hjerteslagene) i 15 sekunder og ganger resultatet med 4. Prøv selv!

Send ut forsvarerne!

Kroppen har en hel hær av forsvarere som bare venter på å kaste seg over inntrengerne og drepe dem. Disse forsvarerne er spesialistceller av forskjellig slag. Noen angriper viruset og ødelegger det eller spiser det opp, andre skiller ut stoffer som viruset ikke tåler.

Seieren er vår!

Det finnes ingen medisin som tar knekken på virus, men heldigvis greier kroppen å ordne opp selv. Etter omtrent ei uke er kampen over. Det er forkjølelsesviruset som taper og kroppen som vinner. Et gammelt ord sier at hvis du behandler forkjølelsen med alle de kjerringråd som finnes, går den over på en uke. Hvis du lar kroppen ordne opp på egen hånd, tar det sju dager…

En liten trøst kan det jo være at når du er ferdig med en forkjølelse, så er du blitt immun mot akkurat det viruset for en stund. Det betyr at selv om du blir smittet igjen, blir du ikke syk. Det er bare det at det finnes over 200 forskjellige forkjølelsesvirus. Så det er nok å ta av.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 2001