Stoffet som løste mysteriet

Hvorfor ser jeg ut slik jeg gjør? Og hva er det som gjør at jeg kan bli mor eller far til et menneskebarn, mens katter får kattebarn og poteter får potetbarn? Dette har mennesker undret seg over i tusener av år. Men det var først for noen få år siden at forskere fant løsningen på mysteriet.

Svaret lå i arvestoffet. Derfor er arvestoffet den aller viktigste delen av den forskningen som vi i dag kaller for bioteknologi, og som handler om hvordan naturen rundt oss forandres og hvordan vi mennesker kan forandre på den.

For 350 år siden ble mikroskopet oppfunnet. Dermed ble det mulig å forstå veldig mye mer av hvordan alt som er levende er satt sammen. Gjennom mikroskopet kunne vi nemlig for aller første gang se byggeklossen i alt levende: cellen. celle, illustrasjonIllustrasjon av en celle

Visste du at kroppen din er satt sammen av tusen milliarder slike celler?

En super-nysgjerrigper

Men hva var det egentlig som bestemte hvordan cellene skulle se ut, og hvordan kunne cellene vite at de skulle slå seg sammen til alle mulige slags forskjellige ting ute i naturen? Det måtte være et stoff inne i cellene som gav beskjed, så mye forstod man allerede da. Et stoff som bestemte at en levende ting skulle bli til en sjøstjerne, mens en annen levende ting skulle bli til en liten jente. Dette stoffet måtte også bestemme om jenta skulle bli født med mørkt eller lyst hår, og en masse andre ting.

Charles DarwinCharles Darwin Charles Darwin var en super-nysgjerrigper som ble født for nesten 200 år siden. Han var så nysgjerrig på hvorfor ting ute i naturen er så forskjellige fra hverandre, at han ble med på en jordomseiling som varte i fem år. Men da kom han også hjem mye klokere enn han hadde reist.

Ut fra alt det han hadde sett på den lange reisen, ble Darwin den første som forstod og kunne forklare oss andre at dyr og planter hele tiden forandrer seg, slik at de alltid kan være best mulig tilpasset det miljøet de lever i. Han forstod at naturen måtte ha forandret seg gjennom millioner av år, og at denne forandringen er noe som fortsetter hele tiden.

Alt på Jorda er i slekt

Det var mange som var uenige med Darwin – men i dag vet vi at han hadde rett. Vi vet at alt liv på Jorda har den samme begynnelsen. Vi vet at fuglene er i slekt med dinosaurene, og at vi mennesker har utviklet oss fra de samme forhistoriske vesenene som apene. Vi vet dessuten mye – men ikke alt – om hva arvestoffet inni cellen egentlig er for noe. Cellene i kroppen din har arvestoffet ditt i seg. Du går rundt med oppskriften på deg selv skrevet opp mange milliarder ganger.

Alle disse hovedoppskriftene består egentlig av sånn omtrent 30 000 mini-oppskrifter (gener). Og hver hovedoppskrift får plass på noen tråder som til sammen er nesten to meter lange. De trådene finnes inni hver av cellene dine. Måten alle mini-oppskriftene (genene) bestemmer på, er at de gir beskjed om hvordan et protein skal lages, slik at dette proteinet kan utføre bestemte oppgaver. Hvert gen kan bestemme over ett eller flere proteiner. Slik kan noen proteiner samarbeide om å lage den venstre tommelen din, mens andre lager håret ditt. Det finnes også håndverker-proteiner (enzymer) som hjelper til med selve byggingen, og det finnes proteiner som raser rundt i kroppen din med kjempeviktige beskjeder (hormoner).

Venstre tommel

I kroppen din er det tusenvis av forskjellige typer celler, og alle har sin spesielle oppgave. Noen lager kanskje huden din mens andre lager blodet ditt. Men hvordan kan det ha seg at cellene er blitt så forskjellige, når alle inneholder den samme hovedoppskriften? Svaret er at bare en liten del av hovedoppskriften brukes hver gang. Resten av mini-oppskriftene (genene) blir «skrudd av». Dermed er det bare noen få slags proteiner som blir satt i sving med hver av celle-byggejobbene.

Noe gjør altså at arvestoffet i cellen vet at det bare skal levere oppskriften for proteinbygging av den venstre tommelen din, og absolutt ingenting annet. Men hvordan cellen og arvestoffet dens får til dette, det har ikke forskerne svaret på ennå.

DNA-fakta 

En laaaang oppskrift på hvordan hele du skal bygges finnes i alle cellene dine. Men bare litt av denne arvestoff-oppskriften (noen få gener) brukes av hver celle som blir med på den store jobben.

Arvestoffet i cellen bestemmer hva slags dyr eller plante cellen skal være med på å lage.

Charles Darwin er en av de største nysgjerrigperene som har levd. I fem år reiste han med en seilbåt rundt Jorda. Slik fant han ut at alt i naturen hele tiden forandres. Og fordi alle ting – dyr og planter – hele tiden forandres på den måten som er best for dem, er de blitt slik de er i dag. Darwin fikk mange uvenner da han for 140 år siden skrev i boken «Om artenes opprinnelse» at vi mennesker og apene har felles forfedre. Kan du tenke deg hvorfor?