Sannheten om ulven

“Hvorfor har du så store øyne? Hvorfor har du så stor kjeft?” Har du hørt det før? Joda, det er Rødhette som spør ulven, forkledd som bestemor. Ikke rart mange vokser opp med frykt for ulven. Men er den egentlig så farlig som mange skal ha det til?

Det er ikke greit å være ulv. Selv om den er stamfar til alle hunderaser, er den likevel et av de mest misforståtte dyrene i norsk natur. Eventyr som “Rødhette og ulven” har skapt ulven om til en ondskapsfull figur som gjerne spiser mennesker. I “Donald Duck” er Storeulv en mislykket, men slem ulv. Han sliter hele tiden for å få tak i de tre små grisene – alltid uten hell. Samene kalte ulven for “Den ondes hund”, og det svenske navnet “varg” betyr rett og slett “tyv” eller “fredløs”. Andre norske navn for ulven er gråbein, gråtass og skrubb. Når historiebøkene i tillegg er krydret med historier om menneskeetende ulver, er det kanskje ikke så rart at mange frykter ulven.

Overdrevet frykt

Hva er så sannheten om ulven? Viltforsker Olav Hjeljord på Norges Landbrukshøgskole har studert ulven, og hevder at faren for ulveangrep på mennesker er veldig liten. Det er mer grunn til å frykte biler, hester, kuer, elger og bier enn ulven.

På midten av 1800-tallet fantes det flere tusen ulver i Norge. Selv om ulven lusket ganske nært innpå hus og gårder og stadig vekk drepte hunder, ble mennesker skånet. Fra Norge kjenner vi faktisk bare til ett dokumentert tilfelle fra år 1800 hvor ulv har drept et menneske.

I dag er det rundt 150 000 ulver i verden. Verken i Nord-Amerika, Europa eller i de store skogområdene i Russland er det rapporter om ulveangrep på mennesker i løpet av de siste 50 årene.

Ulven foretrekker isteden elg og rådyr som mat. Den opererer helst i flokk, med det såkalte “alfa-paret” som sjefsparet i flokken. Vanlig antall innen en flokk er fra tre til åtte dyr, men i vinter er det registrert 11 dyr i én og samme flokk i Østerdalen. En ulveflokk må ha store leveområder, og det er for eksempel neppe plass til mer enn én ulveflokk i hele Nordmarka nord for Oslo.

Før sist vinter kjente forskerne til seks familiegrupper av ulv i Skandinavia. Tre av disse gruppene er helnorske. To har tilhold nord i Østerdalen, én på hver side av Glomma og én i Østfold. I tillegg er det en helsvensk gruppe og to norsk-svenske grupper – én i Halden-distriktet og én i Kongsvinger-traktene. Med “barnløse” par og enslige dyr talte bestanden 60-80 dyr. Av disse er kanskje 25 ulver å regne som “helnorske”.

Ulvehunder?

Alle de tre helnorske familiegruppene fikk unger sist sommer, men forskerne hadde mistanke om at ungene i Østfold var krysninger mellom ulv og hund. De liknet på schäfere og hadde svarte underkjever, noe forskere ikke har sett på ulver i Skandinavia før.

I fjor høst ble en av disse ungene kjørt i hjel av bil. Forskerne som undersøkte arvematerialet (DNA) i blodet til dyret, fant ut at ulven med stor sikkerhet var en hybrid – en krysning mellom ulv og hund. Myndighetene har derfor bestemt at ungene må skytes. Verken myndighetene eller naturvernorganisasjonene ønsker ulvehunder i naturen – bare renrasede ulver. Man er nemlig redd for å ødelegge den ekte ulven med hundegener.

Ikke lett å være ulv

I 1971 ble ulven fredet i Norge. Da hadde landet vårt vært nesten tomt for ulv i hundre år. Når det nå har kommet ulv igjen, har norske myndigheter bestemt at det må være minst 8-10 familiegrupper i Norge og Sverige, før man får skyte ulven.

Til tross for dette, og alt forskerne nå vet om ulven, er det mange som ønsker å jakte på den. Noen er redde for ulven, andre er redde for at husdyr skal bli drept og atter andre er redde for at ulven skal ta for mye elger og dermed ødelegge elgjakta for oss mennesker. Det er med andre ord ikke lett å være ulv, selv om vi har fått lover om hvordan vi skal ta vare på naturen og truede dyrearter.

TILLEGGSINFORMASJON:

Slik lever ulven

• Ulven lever i familiegrupper med streng rangordning. Som regel består gruppen av et lederpar og yngre dyr. Lederparet kalles alfa-paret, og er de eneste som får lov til å pare seg. De bestemmer også hvor og når gruppen skal jakte.

• Ulvene samarbeider om jakt, og kan forfølge byttet over lange avstander. Byttet er alt fra smågnagere som ekorn til rådyr og elg.

• Ulvene gir fra seg langtrukne hyl. Hylene kan høres på opptil 6-7 kilometers avstand og virker som et samlingssignal for flokken. Hylet er også et signal til andre ulveflokker om å holde seg unna.

• Ulven parer seg i februar-mars, og føder i mai. Hiet plasseres ofte under ei gran, i et kratt eller i et gammel revehi.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 2000