Ötzi - ismannen fra steinalderen

Nittende september 1991: Et tysk ektepar på fjelltur i Alpene oppdager et lik som stikker opp av isen. Er det en savnet fjellvandrer? Et offer for en forbrytelse? Eller kan det være noe helt annet?

Ekteparet Erika og Helmut Simon er på ferie i Alpene. På vei ned fra fjellet Similaun bestemmer de seg for å ta en snarvei. Med ett kommer de til et område med store bresprekker, og blir nødt til å finne en vei rundt. Erika er i ferd med å klatre ned mot en kløft i fjellet da hun plutselig rykker til: Bare noen få meter foran henne stikker noe brunt opp fra isen. Det er ikke tvil – det er levningene av et menneske. Bare overkroppen er synlig, resten av kroppen er frosset fast i isen. Alpene, fjell, snøÖtzi ble funnet i en fjellkløft i Alpene Ekteparet noterer funnstedet på kartet, tar et bilde – det siste på filmen – og skynder seg ned til nærmeste landsby for å rapportere om funnet. Umiddelbart tror de at de har funnet liket av en forulykket fjellvandrer, en kvinne, som de anslår kan ha omkommet ti til tjue år tidligere.

I løpet av de neste par dagene kommer flere mennesker til funnstedet, som ligger i Italia, bare 92 meter fra grensen til Østerrike. Liket har hud som lær og på ryggen er det noen gåtefulle svarte streker. Ved siden av liket ser man blant annet en øks og rundt den ene foten er det surret en slags sko. I lokalavisen spekuleres det om at liket er gammelt. Kanskje hundre år gammelt, kanskje enda eldre.

Artiklene i lokalavisen blir til lengre artikler i større aviser og innslag på TV. Arkeologer begynner å spisse ører når de hører om det mystiske funnet. Men først etter 3–4 dager er kroppen gravd fram fra isen. Deretter blir den fløyet med helikopter til Det rettsmedisinske institutt i byen Innsbruck i Østerrike. Det gjelder å handle fort – det er allerede begynt å vokse sopp på liket, et tegn på at forråtnelsesprosessen er begynt.

Legene som undersøker liket, gjør nøye notater fra undersøkelsene. I protokollen skriver de blant annet:

Navn: Ukjent
Født: Ukjent
Yrke: Ukjent
Funnsted: Funnet ved et fjell i Ötztal-dalen

Det står videre: Liket er et sterkt mumifisert menneske som er brunsvart til okerfarget utenpå. Det kan påvises et delvis gråsvart, sandaktig belegg i tillegg til rester etter enkelte pelsliknende deler. Ved den høyre foten er det rester etter skotøy. Så vidt man kan se, har det ligget strå eller gress oppi det læraktige skotøyet. Liket spyles med litt kaldt vann, det er tydelig at det dreier seg om et meget gammelt lik. I området på innsiden av høyre kne er det et kors i huden. Liket er ganske lett, vekten anslås til mellom 20 og 30 kg, lengden til 153 cm.

Dagen etter, tirsdag 24. september, ankommer arkeolog og professor Konrad Spindler til instituttet. Den uttørkete mumien rulles inn i obduksjonssalen slik at professoren får tatt liket i øyesyn. Spindler betrakter liket og de øvrige funnene, blant annet en øks med bøyd skaft og metallblad, en liten dolk med treskaft og en fille av lær. Her ligger også forskjellige formede gjenstander av tre, avrevne snorer, hår- og gresstuster.

Professoren ser alvorlig mot legene og utbryter: – Liket må være minst fire tusen år gammelt. Det er som om tiden står stille, de andre i rommet måper. En slik forhistorisk mann med fullt utstyr har ingen arkeolog noensinne sett. – Minst 4000 år gammelt, og heller eldre enn yngre.

Professorens antakelser skulle vise seg å være svært riktige. Med moderne dateringsmåter er kroppen i dag anslått til å være om lag 5200 år gammel, fra rundt år 3200 før Kristus. Mannen er dermed fra den perioden i historien som kalles yngre steinalder.

Forskning på ismannen

I de nesten ti årene som er gått siden ismannen ble funnet i 1991, har forskere fra hele verden undersøkt ham. Ismannen fikk også et eget navn. Ötzi ble han hetende, oppkalt etter området hvor han ble funnet. Forskerne har undersøkt klærne hans, redskapene han brukte, hud, hår – selv hans indre er i så god stand at forskerne kan finne ut mye om hvordan han levde, hvor han kom fra, hva han spiste og hva han døde av. Prøver av arvestoffet hans viser at Ötzi var rundt 45 år gammel da han døde.

Nye forskningsmetoder gjør at vi stadig kan finne ut mer om Ötzi. Forskerne har også utviklet mange nye teknikker for å ta vare på ismannen og utstyret hans.

Det aller første forskerne gjorde var å katalogisere funnene. De tok fotografier, røntgenbilder og tegnet hver enkelt ting Ötzi hadde hatt med seg. Det neste som ble gjort var å ta prøver av funnene. Siste del av arbeidet var å sørge for at mannen og tingene han hadde hatt med seg skulle bli bevart. Dette siste var et svært krevende arbeid som tok lang tid. Blant annet ble Ötzis gjenstander som var lagd av tre, tatt vare på ved å legge dem i et spesielt vannbad i nærmere ett år. Deretter ble disse gjenstandene satt til langsom tørking under streng kontroll.

Tilfeldigheter

Ingen arkeolog hadde regnet med noen gang å finne et så gammelt menneske som Ötzi så godt bevart. Når det likevel skjedde, var det tilfeldighetenes spill. For det første fordi Ötzi sannsynligvis døde på sensommeren eller høsten, høyt oppe i fjellene (3210 meter), og at han umiddelbart ble dekket av snø. Den snøen som falt over Ötzi en dag for 5000 år siden, er alltid siden blitt liggende der som is. For det andre, da han først tinte fram fra isbreen, ble han funnet i løpet av få dager. Bare noen dager senere begynte det på nytt å snø. Forskerne mener det derfor bare var i disse septemberdagene i 1991 det var mulig å oppdage Ötzi – i løpet av de siste 5000 årene!

Den siste ferden

Sensommeren, cirka år 3200 før Kristus: Gjeteren Ötzi er på vei opp på fjellet fra hjembygden sin helt nord i Italia. Han skal følge saueflokken på beite. Et godt stykke oppe på fjellet blir han overrasket av et plutselig snøvær. Han kjenner fjellet godt, og søker ly i en kløft. I det han klatrer ned, mister han fotfestet og faller. Ötzi kjenner en voldsom smerte i brystet. Han må ha brukket flere ribbein i fallet. Gjeteren bruker sine siste krefter på å sette fra seg buen og ryggmeisen han bærer. Han legger seg ned på bakken og prøver å vri kappen sin over seg som vern mot snøen. Han legger hodet mot en steinblokk og strekker ut den venstre armen foran kroppen. I det han legger seg til rette, bretter øret seg forover uten at han merker det. Den venstre skoen legger han beskyttende over den høyre. Det er stille, den eneste lyden han hører er suset av vinden. Ötzi føler seg trøtt. Trøttheten brer seg ut over hele kroppen. Han vet det kan bety døden å sovne, men han klarer ikke å stå imot. I løpet av noen lange nattetimer dekkes kroppen av snø, og Ötzi sovner stille inn for aldri å våkne opp igjen.

Kanskje var Ötzis siste timer slik. Vi kommer aldri til å finne ut akkurat hva som skjedde den natten han døde, men kanskje får forskerne vite hva Ötzi døde av så snart de er ferdige med å undersøke hans DNA (arvestoff) nærmere. Det foregår akkurat nå. I fjor høst ble nemlig ismannen fra Alpene tint opp i noen timer, slik at forskerne fikk tatt prøver av arvestoffet hans.

Hvem var han?

Ötzi var rundt 160 cm høy, altså mindre enn de fleste menn er i dag. Han hadde mørkebrunt, nesten svart hår. Håret hans var om lag ti centimeter langt, og han hadde sannsynligvis skjegg. Han veide rundt 50 kg da han levde. Skjelettet og beina hans forteller historier om tøff klatring og frostskader i tærne. Alt tyder derfor på at Ötzi bodde i fjellene. Sannsynligvis var han også del av en bondefamilie. I håret hans er det funnet rester av metaller, noe som forteller oss at han kanskje også har arbeidet som smed.

57 tatoveringer

Hele 57 små tatoveringer ble funnet på huden til ismannen. Tatoveringene består av flere streker og to kors. Det ene korset er på innsiden av kneet hans. Steinaldermenneskene tatoverte nesten akkurat på samme måte som vi gjør det i dag. Tegninger på huden har man funnet hos nær sagt alle folkeslag.

Dette hadde han med seg

Ötzis utstyr forteller mye om hvordan han levde. Våpnene hans var en øks, en bue, piler, en dolk med slire og et flintblad. Han hadde på seg lue, sko, bukser, klær på overkroppen, pelskappe, livreim med skinnpung og et lendeklede. Han bar dessuten på en bue, et nett, en liten blyant, to beholdere av bjørkenever, utstyr til å tenne ild, og han hadde med seg kjøtt av steinbukk som mat.

Vil du se Ötzi i virkeligheten, så må du dra til det Det arkeologiske museet i byen Bolzano i Nord-Italia.