Orangutangskolen

Orangutanger på skolebenken? Er det mulig? Javisst, i Sepilok skogreservat på den store øya Borneo i Sørøst-Asia lærer foreldreløse orangutanger alt det som ville orangutanger må kunne - klatre, finne mat og bygge reir. Det handler om å overleve, og apene må bestå eksamen før de slippes ut i regnskogen til et liv i frihet.

Orangutang med teppe

Klokka er snart ti på formiddagen, og det er allerede svært hett mellom de gigantiske regnskogtrærne. Høyt oppe i trekronene sitter en rødbrun skikkelse og speider ned mot en plattform i skogen - en orangutang. Den vet hva den har i vente, og lar seg ikke be to ganger når reservatets vokter viser seg i en lysning i skogen. Med de lange armene tar den seg sikkert ned fra trekronene, og i svaiende armgang svinger den seg via tauet bort til plattformen og dagens første bananmåltid. Kroppsbeherskelsen er total. Den kan sitte, ligge eller henge i et utall stillinger – etter armene, etter både armer og bein eller bare beina. Dette er sirkusartistenes forbilder.

Menneske pluss skog

Det er ikke uten grunn at arten har fått navnet “orangutang”. Navnet er nemlig sammensatt av to malaysiske ord - “orang”, som betyr menneske, og “utan”, som betyr skog. Orangutang betyr med andre ord “skogmenneske”. Orangutangen er da også medlem i menneskeapefamilien - sammen med gorilla, sjimpanse og gibbonape.

På skolebenken

Sepilok er ingen zoologisk hage, men en “skole” – eller et såkalt rehabiliteringssenter hvor formålet er å bringe orangutangene tilbake til naturen. Tidligere var de fleste dyrene i reservatet kjæledyr, som politiet hadde beslaglagt. Det er nemlig forbudt å holde truede arter som orangtutang som kjæledyr. I dag kommer imidlertid de fleste fra områder hvor skogen er hogd ned. Det kan være voksne dyr, men mange er unger som har kommet bort fra foreldrene sine.

Tre klasser

Orangutangskolen består av tre klasser. Etter seks måneders tilvenning begynner ungene i “barneskolen”. Der lærer de å klatre i trær, for det er noe alle orangutanger må kunne. Senere er det over i ungdomsskolen hvor orangutangene lever fritt i skogen. Der videreutvikler de sine klatreferdigheter, og lærer for første gang å bygge reir på egenhånd. Orangutangene lager nemlig overnattingsreir høyt oppe i trærne hver natt. Når de går i “barneskolen”, får orangutangene bananmåltider to ganger om dagen.

Videregående skole

Senere er det over i den videregående skolen. Nå må orangutangene stort sett klare seg på egenhånd. De flyttes lenger inn i skogen, og får bare ett bananmåltid per dag. Dersom de klarer “eksamen”, er neste trinn total frihet. Ingen mat - ingen hjelp. Da skal de få være ville orangutanger på heltid, men Sepilok-reservatet er lite. Apene må derfor settes ut i andre og større regnskogsområder.

Tilbakegang

Man har orangutangskoler for å hjelpe orangutangen. Den er nemlig en truet dyreart som i dag bare finnes på øya Borneo, som deles mellom Malaysia og Indonesia, og på nordspissen av den indonesiske øya Sumatra. Man tror det finnes et sted mellom 10 000 og 20 000 ville orangutanger ute i naturen. Det kan kanskje høres mye ut, men forskere hevder at det i dag er bare halvparten så mange orangutanger som for ti år siden. Andre mener at tilbakegangen har vært enda større - fra 80 000 dyr på 1980-tallet til 20 000 på 1990-tallet.

Mennesket har jaktet på orangutangen siden steinalderen, men det var først da geværet ble tatt i bruk på slutten av forrige århundre at bestanden for alvor gikk tilbake. Innfanging av dyr til dyrehager og forskningsformål var tidligere en trussel mot bestanden, men fortsatt foregår innfanging av dyr til kjæledyrshandelen. Flere tusen unger har de siste årene blitt smuglet til Taiwan. For å få tak i en unge, må som regel mora skytes.

Avskoging er imidlertid den største trusselen mot den røde apen. På Borneo forsvinner fortsatt store mengder med regnskog årlig, og dette skaper problemer for orangutangen. Det viktigste tiltaket for å sikre orangutangen en fremtid, er derfor å verne store, urørte skogområder.

Orangutangen

Orangutangen er en stor menneskeape med lang, rød pels. De andre menneskeapene er sjimpanse, gorilla og gibbonape.

En voksen hann veier 60-90 kg, hunnen bare 40-50 kg.

Orangutangen sover om natten og er aktiv om dagen. Den bygger reir oppe i trærne.

Den er glad i forskjellige frukter, men spiser også blader, litt insekter, bark og treaktige lianer. En gang i blant tar den også fugleegg og små pattedyr som den finner i reir eller bol.

Orangutangen er truet, fordi skogen den bor i, forsvinner. Dessuten fanges mange orangutanger for å holdes som kjæledyr.

Publisert i Nysgjerrigper 3, 2000