Norgesmester i tang og tare

Utstyrt med vannkikkert og rive og masse nysgjerrighet, ble Hanne (12 år) så godt som norgesmester i forskning for ungdom. Hva hun forsket på? Japansk drivtang!

– Jeg har interessert meg for japansk drivtang helt siden jeg var fem år, forteller Hanne når vi møter henne etter prisutdelingen i konkurransen Unge Forskere. Hanne fikk andrepremie. I mange år har hun kikket på tang sammen med søsteren sin, Stine, og pappa. I fjor forsket Stine på hvor utbredt japansk drivtang var i området der de bor.

Blindpassasjer fra Japan

Hanne fortsatte der storesøster slapp, og hadde i tillegg mange nye spørsmål. Stine hadde funnet ut at tangsorten kom til Eigerøya ved Egersund for ti år siden. Tangen kom visstnok til Europa på 70-tallet som blindpassasjer i kasser med østers fra Japan. Derfra har den brukt få år på å bre seg langs kysten av Nord-Europa.

Mange spørsmål

Dette lurte Hanne på:

• Høsten 2000 var det kraftig storm på Sørvest-landet, og om vinteren var det mye is rundt Eigerøya. På noen plasser så det ut som den japanske drivtangen var blitt borte. Stemmer det?

• I Limfjorden i Danmark er japansk drivtang blitt den mest vanlige algesorten. Kan dette også skje på Eigerøya?

• Stine oppdaget av tangen kan vokse på grisetang. Kan den også vokse på andre alger?

• Hvor stor kan algen bli på Eigerøya?

  Fuktige algefakta

De fleste plantene i havet er alger. Driver de fritt i vannet, kaller vi dem planktonalger eller planteplankton. Sitter de fast i bunnen, kalles de fastsittende alger. De minste algene består av bare én celle og kan være så små at vi ikke ser dem. De største kan være mange meter lange. Rundt kysten vår er det 200 arter alger.

Japansk drivtang er en fastsittende alge. Det er under 20 år siden den først ble funnet på en strand på Sørlandet. Bare fire år senere hadde algen begynte å vokse rundt hele kysten. Den vokser nå fra Gøteborg i Sverige til Sogn og Fjordane. Den sprer seg ved å kaste av grenene sine, og den befrukter seg selv. Japansk drivtang vokser fra fjæra og ned til cirka 10 meters dyp. Har den det riktig godt, kan den vokse 6 centimeter om dagen!

 
 

Med rive og vannkikkert

Etter at hun hadde lagt en plan for hvordan hun skulle finne svar på spørsmålene sine, drog hun ut for å observere. Mange ganger. Og hver gang jaktet hun med vannkikkert og rive. Rundt hele øya undersøkte hun hvor utbredt den japanske algen var. Noen av områdene var badeplasser. Hanne skrev ned det hun så, eller tok det opp på video. Når hun telte tang, fant hun raskt ut at japansk drivtang ser ut til å trives best i trange sund. Hvorfor er det slik? Her trengte hun eksperthjelp!

Hanne fikk tak i en professor som fortalte at i trange sund er det ofte mye strøm. Dette liker alger. Han fortalte at hvis det blir mye av tangen et sted, blir det mindre plass til andre alger. I verste fall kan den ta så mye plass at friskt vann ikke lenger kommer gjennom sundet. Mye tang kan dessuten gjøre det vanskelig å ro, og tang som flyter opp, kan sette seg fast i propellen på båter.

Rekordtang

Samtidig som Hanne holdt på med forskningen sin, kom noen andre elever over et eksemplar av japansk drivtang som målte 8,6 meter! Det er skandinavisk rekord, fastslo professoren. Algen vokste på 5 meters dyp, så mer enn tre meter av algen fløt i vannflaten.

Hardfør tangsort

Hanne fant svar på alt hun lurte på: Det kan fort gå som i Limfjorden i Danmark hvis drivtangen får gro fritt. Undersøkelsene viste også at tangen slår seg ned på andre tangsorter, blant annet sukkertare og sagtang. Og den japanske drivtangen er så hardfør at det skal mer enn vær og vind og is og storm til for å true den!

Kanskje blir noen nødt til å gjøre noe med funnene til Hanne? Hun har i hvert fall et forslag: – Kanskje andre kan finne ut om japansk drivtang er utbredt i andre smale sund i Norge? avslutter Hanne. Tar du utfordringen hennes?

TILLEGGSINFORMASJON:

Synes du det Hanne holdt på med hørtes spennende ut? Som 7.–klassing kan du selvsagt være med i vår konkurranse Årets Nysgjerrigper. Men du har også mulighet til å være med i konkurransen Unge Forskere. Her finner du informasjon om konkurransen Unge Forskere.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 2002