Nordpolen smelter

Nordpolen og det enorme Nordishavet har vært dekket av metertykk is i mange tusen år. Men nå har isen begynt å smelte. Hvis smeltingen fortsetter like fort i årene som kommer, kan isen bli helt borte om sommeren om 50 til 100 år.

nordpolen utsnitt

– Vi er ikke helt sikre på hvorfor isen på Nordpolen smelter, men vi er redd for at det kan være menneskenes skyld. I dag slipper mennesker over hele verden ut mange milliarder tonn med forskjellige slags gasser fra bilene, båtene, flyene og fabrikkene sine hvert år. Mye av disse gassene blir samlet opp i atmosfæren, og det kan føre til at hele jordkloden blir varmet opp, forteller forskeren Ola M. Johannessen i Bergen. Han er havforsker og klimaforsker, og jobber både ved Universitetet i Bergen og ved Nansen-senteret for miljø- og fjernmåling. Det er han og to andre forskere som har oppdaget at isen rundt Nordpolen er i ferd med å smelte raskere enn man tidligere har trodd.

Forskerne har studert målinger fra flere amerikanske satellitter, som har kretset rundt jorden siden 1978 og kartlagt mye forskjellig ved hjelp av kameraer og andre slags måleinstrumenter.

Smelter enda fortere

– Det er flere år siden noen andre forskere fant ut at isen i Nordishavet har begynt å smelte. Det vi har gjort, er å regne ut at det vi kaller flerårsis smelter fortere enn vi visste fra før. Flerårsisen er altså den isen som ikke smelter når det er sommer i områdene rundt Nordpolen, forteller han.

– Hvis du har lært å regne med prosenter, kan jeg fortelle deg at det er blitt 14 prosent mindre flerårsis i Arktis de siste 20 årene. Hvis smeltingen fortsetter omtrent like fort i fremtiden, kan all isen bli helt borte om sommeren før det er gått 100 år. Da blir det ikke mulig å gå på ski til Nordpolen lenger – du må kjøre båt isteden, forteller Johannessen.

– Det er en viss sjanse for at de forandringene vi ser nå, kommer av at naturen forandrer seg hele tiden uten å bry seg så mye om hva vi mennesker finner på. Vi kan jo håpe på at smeltingen stanser om noen år. Men vi må forske mer, før vi kan bli helt sikre på hvordan dette kommer til å gå, sier Johannessen.

Publisert i Nysgjerrigper 3, 2000