Nanoteknologiens mange muligheter
Atomer og molekyler er universets minste byggeklosser. Nå forsøker forskere å finne ut hvordan vi kan sette byggeklossene sammen på nye måter. Forskningen kalles nanoteknologi.
Nanoteknologi handler om å flytte på atomer og molekyler slik at vi kan bygge opp nye stoffer. Atomene og molekylene måler bare noen milliarddels meter eller nanometer.
Ny vitenskap
Nanoteknologi er en ny vitenskap. Selve ordet er ikke mer enn 30 år gammelt, og det er først de siste årene at man virkelig har satset på nanoforskning. Det første store gjennombruddet kom i 1991, da den japanske forskeren Sumio Iijima oppdaget karbon-nanorørene. Et karbon-nanorør består av karbonatomer og måler bare en nanometer tvers over. Det er opptil hundre ganger sterkere enn stål, men veier bare en sjettedel!
Over hele verden forsøker man nå å finne ut hva nanorør kan brukes til. Forslagene er mange, fra kabler som holder broer oppe, til ingredienser i skuddsikre vester, supertynne ledninger i datamaskiner og mikrobrikker som kan gi blinde syn.
Nanoforskning i Norge
Hittil har nesten all nanoforskningen foregått i utlandet. Men nå satses det for fullt på nanoforskning i Norge også. Til å begynne med vil nanoforskerne våre arbeide mest med ting vi allerede er flinke til. Energi er en norsk spesialitet – tenk bare på olje, gass og vannkraft. Derfor er det interessant for norske forskere at karbon-nanorør kan brukes til å lage supereffektive batterier. Slik blir det mulig å bygge elektriske biler som kan konkurrere med bensinbiler. En annen mulighet er å lage skipsskrog som er så glatte at skipene glir mer effektivt gjennom vannet. Bilindustrien kjøper mange av delene sine fra fabrikker i Norge. Norsk nanoteknologi kan brukes til å gjøre biler mer effektive og trygge.
Viktig i fremtiden
Nanoteknologi kommer til å bli viktig for mye av forskningen som gjøres i fremtiden. Det betyr at vi alle kommer til å bli påvirket av nanoforskernes oppdagelser, enten vi selv ønsker å bli forskere eller ei. De første nanoproduktene er allerede på markedet, og du kan regne med å se mange, mange flere i årene som kommer.
Publisert i Nysgjerrigper nr 4/03
Relaterte artikler
- Verdens første apekloninger (06.08.2019)
- Kaboom! Hva skulle vi gjort uten eksplosjonene? (30.11.2018)
- Tvillinger: Dobbelt så morsomt (29.08.2018)
- Dataspill mot fantomsmerter (08.02.2018)
- Kastet stein for sikrere veier (03.01.2018)
- Gull verdt eller null verdt (28.08.2017)
- Det vanskelige valget: Hva skal vi bruke CRISPR ti ... (28.08.2017)
- Internett kjenner deg bedre og bedre (22.08.2017)
- Rakettjentene (17.07.2017)
- Kan forskerne lage en mammut? (24.05.2017)
- Denne bussen kjører uten sjåfør (05.05.2017)
- Forskere laget menneskegris (08.03.2017)
- Tiss lader telefon (14.02.2017)
- Slangerobot er vaktmeister i djupet (08.02.2017)
- Å spå om framtiden (25.01.2017)
- Forskere vil temme superkritisk vann (18.01.2017)
- Nøytronkanon med krutt i (25.11.2016)
- Mars-robot får norsk hjelp (26.10.2016)
- Den grenseløse teknologien (28.09.2016)
- Flyr som flaggermus (27.06.2016)
- Flere relaterte artikler