Når jorda skjelver

01. feb 2000 06:00

Jordskorpen består av plater som driver veldig langsomt av sted på et ”hav” av tyktflytende stein og metall. Store masser flytter seg, og enorme krefter er i sving. Jevnlig kolliderer platene. Er sammenstøtet kraftig nok, skjer det katastrofale: Jorda skjelver og rister så kraftig at bygninger raser og liv går tapt. Det er jordskjelv!

Katastrofealarm!

17. oktober 1989 skjer det som folk i San Francisco har fryktet siden 1906: Millionbyen rammes av et jordskjelv. Skjelvet måler 7,1 på Richters skala, og noen veibruer og gangbruer blir ødelagt. Men de aller fleste bygningene blir stående, og skadene er mye mindre enn ved lignende jordskjelv ellers i verden. San Francisco har lært etter kjempeskjelvet (8,3) i 1906, der mer enn 700 mennesker mistet livet og store deler av byen brant ned. Da den skulle bygges opp igjen, kom det strenge regler for hvordan husene skulle lages for at de ikke skulle rase sammen når neste jordskjelv kom. Det går an å bygge hus som blir stående under et jordskjelv.

Men det koster. Og i fattige land er det ikke så mange som kan ta seg råd til det. Dessuten er det en god del smarte forretningsmenn som har funnet ut at de kan spare masse penger ved å la være å følge byggeforskriftene. Jordskjelvet i Tyrkia 17. august 1999 målte 7,7 og tok mer enn 15 000 menneskeliv. Men hvis alle husene i området hadde vært bygd som de skulle, kunne mange liv vært spart. Vi får håpe at myndighetene og boligbyggerne i Tyrkia har lært av dette, og forbereder seg bedre til neste jordskjelv. For det kommer. Ingen vet akkurat når eller nøyaktig hvor, men vi vet at Tyrkia ligger i et jordskjelvområde. Akkurat som Mexico, Taiwan, California…

Skjelv i Norge

Norge ligger ikke i noe typisk jordskjelvområde. Men det har da ristet litt i bakken her hos oss også. Midt i kirketida 23. oktober 1904 var det et jordskjelv ved Fredrikstad. Forskerne regner med at det målte 5,4, og folk rundt hele Oslofjorden merket det godt. Avisene forteller om kraftig buldring, bygninger som ristet og folk som hoppet på stolene. Ide kirke i Fredrikstad fikk en del skader, og det ble meldt om ”Hul i Hodet” og brudd i armer og bein hos folk som flyktet i panikk. Men verken folk eller bygninger fikk alvorlige skader, og forskerne regner det som svært lite sannsynlig at Norge skal rammes av noe stort og farlig jordskjelv. Selv om de ikke kan varsle et jordskjelv slik meteorologene varsler været, vet de mye om hva som skjer når jorda plutselig begynner å riste. Det har noe med plater å gjøre.

Som å seile på et isflak

Det er vinter, og du står og ser ut over en rolig elv. Vannet er dekket av tjukk og solid is, og du våger deg forsiktig utpå. Isen bærer deg fint, og snart er du midt ute på elva. Da oppdager du plutselig sprekker i isen. Hele den store isflaten deler seg opp i større og mindre flak, som bitene i et puslespill. Du kryper sammen midt på isflaket ditt og kjenner at du driver av sted oppå vannet. Av og til skumper isflaket ditt borti et annet. Noen ganger blir det ene isflaket presset ned under det andre, andre ganger skraper flakene bare borti hverandre. Og der kommer det drivende en diger trestamme som er frosset fast i isen. Isflaket ditt kræsjer med trestamme-isflaket, og kollisjonen er så kraftig at du faktisk blir slengt opp på land! Der blir du sittende en stund, temmelig skjelven. Men du har opplevd noe som kanskje kan gjøre det lettere å forstå hvorfor det blir jordskjelv.

Jordplatene kolliderer

Det ytterste, faste laget av jordkloden kaller vi jordskorpa. Den er mellom 10 og 70 kilometer tykk, og den er tynnest på havbunnen. Det øverste laget med jord og grus og asfalt og hus er bare som en tynn maling-hinne aller ytterst. Jordskorpa er delt opp i plater som driver langsomt av sted på et ”hav” av tyktflytende stein og metall. Forskerne regner med åtte store plater og flere mindre. Landområdene seiler av gårde med platene, omtrent som trestammen som var frosset fast i isen. Når disse platene støter sammen, går det omtrent som med isflakene: Noen ganger kolliderer de. Noen ganger skraper de mot hverandre og fortsetter i hver sin retning. Noen ganger blir det ene flaket presset ned under det andre. Og noen ganger sprekker de.

Platene beveger seg ikke fort, ikke mer enn noen centimeter i året. Men det er enorme masser som flytter på seg, og enorme krefter som er i sving. Tenk deg et kjempelangt, fullastet godstog som snegler seg fram med en fart på bare noen centimeter i timen. Når toget så kjører på en mur, går den ikke i stykker med en gang. Men toget fortsetter å presse på, spenningen bygger seg opp, og så: KRÆSJ! raser hele muren sammen. Jordskorpe-platene er mye større og tyngre enn all verdens godstog til sammen. Ikke rart jorda rister og skjelver når platene støter borti hverandre! En gang for lenge siden kolliderte Asia-platen med den platen India ligger på. Selv om det skjedde langsomt, var kollisjonen så kraftig at jordskorpa fikk krøller og bulker. Slik ble Himalaya-fjellene til. Denne kollisjonen holder faktisk på fremdeles, og Himalaya vokser stadig.

De aller fleste jordskjelv skjer i områder der to plater støter borti hverandre. Og det er særlig langs kanten av Stillehavsplaten vi finner de kraftige skjelvene. Fire av fem store jordskjelv oppstår der Stillehavsplaten møter andre plater.

Reisen til Jordas indre

Ta med deg en spade og finn et sted der det er fint å grave. Så bretter du opp ermene og setter i gang. Hvis det er tele i jorda, må du kanskje varme opp det øverste laget først, slik at vannet i jorda smelter. Men fortvil ikke, telen stikker ikke så dypt. Her i Norge blir den sjelden mer enn tre meter tykk. Etter hvert som du kommer stadig lenger ned i jorda, blir det varmere og varmere. For hver hundre meter du graver deg nedover, stiger temperaturen med omtrent tre grader. Ikke rart at du blir nokså svett etter hvert!

Årene går, men du fortsetter å grave. Når hullet ditt er blitt tre kilometer dypt, begynner temperaturen å nærme seg 100 grader. Hvis du ikke har lyst til å bli kokt levende, er det kanskje på tide at du går opp og henter alders-pensjonen din. Og så kan du trøste deg med at all verdens moderne gruvemaskiner og super-boremaskiner ikke har greidd å komme mer enn fire ganger så langt som du gjorde.

Verdens dypeste hull er altså 12 kilometer, og da er det omtrent 6260 kilometer igjen til midten av jordkloden. Men forskerne regner ikke med at vi noen gang kommer så langt. Varmen og det høye trykket ville ødelegge alt boreutstyret lenge før de nådde målet. Likevel er forskerne nokså sikre på hvordan jordkloden ser ut inni. Men hvordan kan de vite det, når ingen har vært der?

Her har de faktisk fått hjelp av jordskjelvene. Jordskjelvbølger oppfører seg forskjellig etter hva slags materiale de går gjennom. Målestasjoner over hele verden registrerer hvordan bølgene fra et jordskjelv spres utover, hvor lang tid de bruker på å nå fra ett sted til et annet og hvordan de reflekteres og forandrer retning. Slik har forskerne regnet seg fram til at jordskorpa og den innerste kjernen er fast, mens det imellom er flytende.

Måling av jordskjelv

En jordskjelvmåler eller seismograf er et apparat som måler rystelser i bakken. Du kan jo tenke deg at du henger en jernkule i en snor i taket over skrivebordet ditt. Hvis huset rister bare ørlite grann, vil jernkula begynne å svinge. Men det vil den gjøre når det blåser og når store lastebiler kjører forbi også, ikke bare når det er jordskjelv. Derfor er det lurest å feste snora til en stolpe som står dypt nede i bakken, og som ikke kommer nær noe av huset. Og så kan du jo feste en blyant til jernkula, slik at blyantspissen hviler på bordplata. Til slutt lager du en liten maskin som trekker en papirremse langsomt over skrivebordet. Når alt er helt stille nede i jorda, tegner blyanten en rett strek på papiret. Men når bakken rister, svinger kula og blyanten fra side til side. Jo kraftigere jordskjelv, desto større svinger lager blyanten på papiret. En ordentlig seismograf virker omtrent på samme måte, bare at den er mye mer følsom. I Norge har vi mange seismografer, spredt ut over hele landet.

Styrken av et jordskjelv måles på Richters skala. For hver gang du går opp et helt tall på skalaen, øker styrken 30 ganger. Det betyr at et jordskjelv som måler 5.0 på Richters skala, er 30 ganger sterkere enn ett som måler 4.0. Og et jordskjelv som måler 7.0, er nesten 1000 ganger sterkere enn ett som måler 5.0.

TILLEGGSINFORMASJON:

Verdens eldste jordskjelv-detektor

Allerede i år 132 e.Kr. oppfant den kinesiske filosofen Chang Heng et instrument som reagerte på et jordskjelv som var så svakt eller så langt borte at folk ellers ikke registrerte det. Chang Hengs jordskjelv-detektor så ut som ei diger krukke med en diameter på 2 meter. Øverst langs kanten av krukka var det 8 dragehoder, og hver drage holdt en ball i munnen. Under hver drage satt en paddefigur med åpen munn. Når krukka ristet bare litt på seg, mistet en av dragene ballen ned i munnen på padda under. Så kunne Chang Heng se hvilken av dragene det var som hadde mistet ballen, og dermed visste han også hvilken retning jordskjelvet kom fra. For krukka var plassert slik at hver drage representerte hver sin himmelretning på kompasset. (nord, nordøst, øst, sørøst, sør, sørvest, vest og nordvest).

Slike ”jordskjelv-værhaner” var i bruk i Kina i flere hundre år, men så gikk de av moten. Ingen av dem er bevart, derfor vet vi ikke sikkert hvordan de virket. Men de fleste forskere regner med at krukka må ha hatt en slags pendel-mekanisme (omtrent som jernkula i taket over skrivebordet ditt). På 30-tallet greidde en japansk forsker å lage en mekanisme som fikk krukka til å oppføre seg nesten helt som krukka til Chang Heng. Det var bare det at den viste retningen 90 grader feil. Men det ble i hvert fall bevist at jordskjelvforskning ikke er noe nytt påfunn!

Se mer om jordskjelv på Internett.

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2000

Sist endret: 01.02.2000

facebook twitter email print
  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle