Med kompass på havets bunn

Foreldrene til en hornet languster trenger ikke å bekymre seg når de slipper barna ut på egen hånd. Helt fra den er født, har hummeren en utpreget god stedsans. Amerikanske forskere har studert denne hummerarten, som lever i Det karibiske hav. De har funnet ut at hornet languster har et slags innebygd navigasjonssystem. Selv om hummeren vandrer 200 kilometer hjemmefra, finner den alltid veien hjem.

Hummer

Bind for øynene

I eksperimentene sine satte forskerne deksler av gummi foran øynene på en mengde hummere. Krepsdyrene ble lagt i mørke tanker med lokk på, slik at de ikke skulle kunne følge solas gang over himmelen. Deretter ble dyrene satt i runde akvarier i avstander mellom 12 og 37 kilometer fra stedet der de først ble fanget.

Men hummerne lot seg ikke lure: Uansett om de var flyttet nord eller sør for hjemstedet etter at de ble fanget, krøp og kravlet alle sammen langs veggen i retning av hjemstedet. Bare når forskerne plasserte en sterk magnet under akvariet, endret hummerne oppfatning av hva som var riktig retning. De fulgte fremdeles ”rett vei”, men i forhold til det nye magnetfeltet.

Innebygd kompass

Eksperimentene får forskerne til å tro at langusterne har et slags innebygd kompass. Kompasset gjør dem i stand til å orientere seg i forhold til Nordpolen og magnetfelter i jorda.

Forskere har i nesten hundre år hatt teorier om hvordan enkelte dyr kan finne hjem til området der de ble født. Fugler, frosker og bier er blant dyr som navigerer etter magnetiske forhold i naturen. Hvorfor det er slik, har forskerne ennå ikke et klart svar på.

  Noen fakta om hummer

Visste du at..

-det første leveåret skifter hummeren skall nesten 15 ganger?

-hummeren kan svømme langs havbunnen ved hjelp av kraftige slag med halen sin?

-hummeren er kannibal, og spiser medlemmer av sin egen familie?

-verdens nordligste hummerbestand holder til i Tysfjord i Nordland?

 
 

Fakta om en panserkledd kannibal

På havbunnen er hummeren ikledd en mørk, ofte blåsvart panserdrakt. Den gjemmer seg i huler og steinrøyser. Skjulestedet oppfatter den som sitt eget hjem, og kommer det ubudne gjester, ryker huleboeren gjerne i klørne på disse. Den kraftige knusekloen bruker den ellers til å slå i stykker snegler og muslinger. De lange antennene på hodet bruker hummeren til å føle seg fram med, mens de minste antennene fungerer som ”nese”. De små hårene på beina bruker den til å smake med.

Hummeren er et krepsdyr. Krepsdyrene er leddyr, som har ”regjert” blant dyrene på havbunnen i flere hundre millioner år.

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/03