Mannen i lampen

En snakkesalig lampe tok 6A ved Ulsmåg skole i Bergen til finalen i Årets Nysgjerrigper 2006.

Ulsmåg, lampe /ÅNP 2006 Av 6A ved Ulsmåg skole i Bergen. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2006.

Dette lurer jeg på!

"Lærer Frode har en lampe som er ganske irriterende: Den har en lei tendens til å snakke i munnen på husets eiere så vel som dets gjester. Sammen med oss i 6A ønsker han å finne ut hvorfor lampen alltid er så snakkesalig der den står nesten bortgjemt mellom to sofaer."

Dette skriver elevene i 6A ved Ulsmåg skole i Bergen om hvorfor de har valgt denne spesielle lampen som forskningsobjekt i prosjektet "Mannen i lampa".

Hvorfor er det slik?

De arbeider ut fra fire hypoteser om hvorfor denne lampen lager så mye lyd:

• Fordi lampen er hul

• Lyden får luften inne i lampen til å vibrere

• Lampen fungerer som en lydforsterker

• Fordi lærer Frode snakker høyt og mørkt.

Legg en plan for undersøkelsen!

Elevene planlegger å gjøre mange ulike forsøk med lyd. Alle får undre seg og skrive logg med sine teorier.

Ut for å hente opplysninger!

Lyd er svingninger – luft i bevegelse. Svinger det raskt, blir tonen lys, og svinger det sakte blir den mørk. Hertz er en frekvens som måler hvor raskt lyden beveger seg. Lav hertz betyr saktere bevegelser og mørkere toner.

Elevene gjennomfører ulike forsøk med jern, tre, glass og vann. De holder for eksempel en gaffel i en lang tråd, slår denne mot pulten og lar klokkene kime. Lyd går altså gjennom tråd. De setter en stemmegaffel på resonanskasse og opplever hvordan lyden smitter fra en ting til en annen. Lyd er altså smittsomt.

Dette har jeg funnet ut!

Hypotesen ”Fordi lampen er hul”: Forsøket med stemmegaflene og resonanskassene viste at et hulrom kan forsterke lyden. Elevene testet en stemmegaffel med en annen hertz enn den på 440 som passet til resonanskassen. Dette fungerte dårlig og lyden ble ikke forsterket. Luften inne i lampens hulrom kan svinge. Når det kommer en lyd utenfra som kan få luften inne i lampen til å svinge med, setter det lampen i bevegelse. Hypotesen er med andre ord svært sannsynlig.

Hypotesen ”Lyden får luften inne i lampen til å vibrere”: Denne har sammenheng med hypotesen over og er sannsynlig. Mange av forsøkene som er utført med ting der det er et hulrom inne i bildet: termos, et pultbein som sang da det ble slått på, stettglass, lydrør.

Hypotesen ”Lampen fungerer som en lydforsterker”: Lampen fungerer ikke som en lydforsterker av stemmene som treffer den. Men den klarer å ”ta vare på” lydbølgene som treffer i et bestemt frekvensområde i noen sekunder etterpå. Hypotesen er sannsynlig for lyd som treffer i et bestemt frekvensområde.

Hypotesen ”Fordi lærer Frode snakker høyt og mørkt”: Frode synger i kor og er 1. tenor. Dette er den lyseste mannsstemmen. Flere av elevene fikk lampen til å ule – men den uler ikke til hvem som helst. Man må helst snakke med lav frekvens (mørk stemme) til lampen for at den ikke skal ule. Ting som har samme egenfrekvens kan settes i bevegelse av hverandre hvis den ene avgir lyd. Dette så elevene i forsøket med stemmegafler.

I avslutningen skriver elevene: ”Nå skjønner vi bedre hvorfor lampen har en slik merkverdig evne til å blande seg inn i samtaler …”.

Fortell til andre!

Forskningen er blitt til en rapport, og har fått oppmerksomhet i media. Hele rapporten ligger i pdf-filen under.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.