Malstrømmens hemmelighet

”…en gigantisk virvelstrøm… et femten kilometer bredt belte, skapt av strømningene som her flyter sammen og river skip, hval og isbjørn ned i den visse død…”

Bølger, hav, vann, skjær. Foto: PhotoDisc.Foto: PhotoDiscDette skriver Jules Verne om Moskstraumen (eller Moskenesstraumen) i boka ”En verdensomseiling under havet” fra 1870. På et gammelt kart fra 1539 er det tegnet inn en fryktelig strømvirvel i havet mellom Lofoten og øya Røst. Og karttegneren forteller at denne virvelen oppsluker de sjøfarende på et øyeblikk. Det finnes til og med et gammelt eventyr som forteller at denne malstrømmen egentlig er ei kvern som står og maler på havets bunn.

Men er alle disse fortellingene om malstrømmen bare eventyr? Nei, ikke helt. I sjøen mellom Lofoten og Værøy er strømmen sterk, og den snur fire ganger i døgnet. Vest og øst for øya Mosken går strømmen rundt og rundt, som i en sirkel. Farten i virvelen er ikke så stor, bare 360 meter i timen eller 10 cm i sekundet. Men på avstand kan det nok se ut som en forferdelig farlig virvelstøm som kan suge båter vann med seg ned i dypet. Omtrent som den virvelen du får når du tapper vannet ut av badekaret.

Og for 150 år siden mente de lærde at det var omtrent det som skjedde. I atlas fra den tida står det at Moskstraumen ble skapt ved at vannet rant ned i en underjordisk tunnel som munnet ut i Bottenviken mellom Finland og Sverige.

Forklaringen

Dikterpresten Petter Dass var ikke geograf og ikke vitenskapsmann. Men han skjønte allerede i 1685 at Moskstraumen hadde med flo og fjære å gjøre. Likevel var det ikke før i 1997 at noen lagde en vitenskapelig undersøkelse av denne strømmen. Og det skjedde ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Professor Bjørn Gjevik og medhjelperne hans har laget et dataprogram som etterlikner forholdene i havet mellom Værøy og Røst – med grunt vann og dypt vann, øyer og skjær, fjorder og sund – og flo og fjære (se side 12). Når tidevannsbølgen kommer nordover, strømmer vannet jevnt opp på vestsiden av Lofoten. Men på østsiden treffer vannet både grunner og øyer og blir presset inn i Vestfjorden, slik at det kan stå nesten en halv meter høyere der enn på vestsiden. Ved lavvann blir vannet nesten sugd ut av Vestfjorden, og det kan stå nesten en halv meter lavere der enn på den andre siden av Lofoten. Ikke rart at det blir urolig vann der hvor Lofoten slutter og høydeforskjellen skal jevnes ut. Det blir mye vann som skal renne fra det høyeste til det laveste nivået.

De gamle historiene om altoppslukende strømvirvler er nok litt overdrevne. – Men når vind, strøm og bølger virker sammen, er Moskstraumen fortsatt et farlig område hvor skip kan gå ned, sier Gjevik. Han og medarbeiderne tenkte nok mer på fisk enn på skip da de startet forskningsprosjektet sitt. Millioner av torskebarn blir klekket i Lofoten hvert år, og strømmen frakter både torskeegg, torskemat og torskeyngel. Og nå vet vi mer om hvordan de driver av sted med strømmen. Takket være Gjevik og medarbeiderne hans.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 2000