Lydløse framtidsbiler

Framtidens biler er nesten helt lydløse. De går ikke på bensin, og ut av eksospotta kommer det bare vanndamp! Science fiction, sier du? Neida. Allerede om noen år kan de første slike bilene kjøre rundt i gatene våre.

01. jan 2001 06:00
Tema: TEKNOLOGI

Når du blir voksen og får egne barn, kan du fortelle dem at når du var liten, bråkte bilene og lagde masse eksos og forurensning. Noe barna dine vil synes er kjemperart! Forskere i mange land arbeider nå med å lage biler som har motorer som ikke forurenser. De går ikke på bensin, og ut av eksospotta kommer det faktisk vanndamp. Disse bilene har ”brenselcelle-motorer”. Slike motorer kan brukes både i biler, busser og båter. Faktisk har flere bilfabrikanter allerede laget noen slike biler, og allerede om tre-fire år kan bilene være i masseproduksjon slik at du og jeg kan kjøpe dem.

Brenselceller

Men hva er en brenselcelle, spør du vel nå? Og hvordan virker den? Det lurte jeg også på, så jeg spurte to forskere, Børre Børresen og Steffen Møller-Holst ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Brenselcellen ble faktisk oppfunnet for over 160 år siden, men ble sett på som en kuriositet inntil 1960-tallet. Da brukte den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA brenselceller for å lage energi under en romferd. Det vakte masse oppsikt at astronautene drakk avfallet – som ikke var eksos – men vann! Det var da forskerne fikk øyne opp for nytten de kunne ha av brenselceller.

Måten brenselcellen virker på, kan sammenliknes med et batteri. Et batteri lager elektrisk strøm. En brensecellebil er derfor egentlig en elektrisk bil hvor det tunge bilbatteriet er byttet ut med brenselceller. I dag bruker biler bensin som drivstoff, men framtidens biler vil kanskje bruke hydrogen. Energien oppstår når hydrogengassen går gjennom en brenselcelle. I brenselcellen skjer det så en kjemisk reaksjon som omdanner hydrogengassen til elektrisk strøm og vann. Denne reaksjonen gir bilen elektrisk strøm til å bevege seg framover (eller bakover), og det som blir igjen – altså avfallet – er rent vann! Det vil si, ingen forurensning!

Hvis alle biler og busser ble drevet med brenselceller, ville mye av den forurensingen vi har i byene våre forsvinne. I tillegg vil en brenselcellebil bråke mye mindre. Tenk hvor fint det hadde vært for de som bor nær veier med mye trafikk!

TILLEGGSINFORMASJON:

Brenselceller i mobiltelefon?

En gang i fremtiden kan vi kanskje bruke energien fra brenselceller i mobiltelefoner eller i bærbare PCer istedenfor de batteriene vi bruker i dag. Forskerne tror nemlig at brenselceller vil virke lengre enn de batteriene vi har i dag.

Hva er elektrisitet?

For å forstå hvordan elektrisitet oppstår, må vi forstå hva et atom er. Absolutt alt i verden, både mennesker, dyr, planter, legoklosser, luft og vann består av atomer. Et atom er bitte, bitte lite. Vi kan derfor ikke en gang se det gjennom et mikroskop. Men hvordan ser det ut? Tenk deg et solsystem med en sol i midten omgitt av mange planeter. Sola er egentlig ”atomkjernen”, den er positiv ladet, det vil si den har positiv energi. Planetene som ligger rundt sola, er ”elektroner”. De er negativt ladet. Som du skjønner, er det masse energi i hvert eneste atom. Men siden atomkjernen er positiv og elektronene er negative, så blir hele atomet (altså atomkjerne + elektroner) nøytralt; verken positivt eller negativt.

La oss se på et batteri. Der har vi to ”poler” (husk nå at alt i verden består av atomer!). Den ene polen har flere elektroner enn det den egentlig skal ha. Den blir negativ ladd. Den andre polen har færre elektroner enn den egentlig skal ha og blir derfor positiv. Da vil elektronene begynne å strømme fra den negative til den positive polen. Denne strømmen av elektroner kalles for elektrisk strøm. I en lommelykt vil strømmen av elektroner varme opp den tynne metalltråden inne i pæren. Når tråden blir varm nok, begynner den å lyse.

RARE ORD:

Science fiction: Dette uttrykket er engelsk. ”Science” betyr (natur)vitenskap og ”fiction” betyr fiksjon, det vil si diktet litteratur. ”Science fiction” brukes om en type litteratur eller film som viser oss en tenkt fremtid ofte med fantastisk teknikk, for eksempel romskip, datamaskiner som gjør alt, roboter osv.

Kuriositet: Betyr at noe er sjeldent eller merkverdig eller litt rart. Det engelske ordet ”curious” , som uttales: kju’(r)i(e)s (bokstavene som står i parantes uttales bare litt), betyr blant annet nysgjerrig eller merkverdig.

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2001