Livet på jorda i fremtiden

Mye tyder på at livet på jorda er inne i en tøff periode, og at problemene stort sett er skapt av oss mennesker. Vi jakter og fisker for mye, vi ødelegger viktige leveområder for dyr og planter, og vi forurenser luft og vann. Resultatet er at mange arter av planter og dyr dør ut.

Fryse/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)ALLE ILLUSTRASJONER: ANNETTE HALVORSENDet har alltid vært slik at arter som ikke er tilpasset naturen de lever i, dør ut av seg selv. Men nå dør mange, mange flere arter enn de som dør ut av seg selv. Enkelte forskere tror at 50 000 arter dør ut hvert år. Selv om det finnes millioner av arter, er tallet uhyggelig høyt.

Arter kommer og går

Likevel betyr det ikke at livet kommer til å forsvinne. Jorda har nemlig gjennomgått mange "masseutdøinger" tidligere, senest for 65 millioner år siden, da dinosaurene og de fleste andre dyrearter forsvant ganske brått. Etter hver slik hendelse har nye arter dukket opp. Etter at dinosaurene forsvant, ble først fuglene og deretter pattedyrene de viktigste store dyra på planeten. Og på samme vis kan masseutdøingen som nå foregår, føre til at nye arter er viktige på jorda om noen millioner år.

Mennesket dør ut?

Dino/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)99,9 prosent av alle arter som har eksistert på jorda tidligere, er dødd ut i dag. Siden mennesket også er en art, betyr det at sjansene er store for at vår art vil forsvinne. Det kan tenkes at vi klarer å utrydde oss selv, ved å ødelegge miljøet eller ved å lage farlige "supervåpen". Men vel så sannsynlig er det at vi dør ut på grunn av naturlige forandringer i naturen rundt oss.

Bok/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)Klimaforandringer

I flere millioner år har jordas klima gjennomgått voldsomme forandringer. For femten tusen år siden var det istid, og Norge var dekket av en kilometertjukk isbre. Klimaforskerne regner med at vi vil få en ny istid om noen tusen år. Da vil alle land langt mot nord dekkes av isbreer igjen, mens land lenger mot sør vil få et kaldere og tørrere klima. Siden så mye vann ligger som is på land, vil havnivået synke kraftig, og blant annet kan Middelhavet tørke ut. Tusenvis av arter som er tilpasset dagens klima, vil forsvinne. Det samme skjedde under forrige istid da det ble varmere i været og havet begynte å stige.

Varmeperioder og istider

Rakett/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)Etter enda noen tusen år vil istiden avløses av en ny varmeperiode, som så blir fulgt av nok en istid. Slik vil istidene komme og gå i millioner av år framover, og i takt med dem vil arter dukke opp og forsvinne. Istider er selvsagt ikke det eneste som påvirker utviklingen. Store vulkanutbrudd og kollisjoner med asteroider fører til at jorda dekkes av tette, forurensende skyer, noe som kan utløse masseutdøinger. Ingen vet når vi neste gang treffes av en kjempestein fra verdensrommet. Det eneste som er sikkert, er at livet vil forandre seg sterkt når det skjer.

Kontinenter i bevegelse

Livets utvikling påvirkes også av at verdenskartet sakte, men sikkert forandrer utseende. Kontinentene beveger seg langsomt i forhold til hverandre, for eksempel fjerner Amerika seg fra Europa med én centimeter i året. I dag er landjorda delt opp i fire store øyer, Amerika, Australia, Antarktis og den kjempesvære øya som utgjøres av Afrika, Europa og Asia. Men om hundre millioner år vil både Amerika og Europa/Asia ha delt seg opp i mindre biter. Når arter blir isolert på øyer, utvikler de seg i helt ulike retninger. Dyre- og plantelivet i Australia, New Zealand og Madagaskar er enestående, fordi øyene har vært isolert så lenge. Antakelig vil livet på jorda være enda mer mangfoldig om hundre millioner år enn i dag.

Ett kjempekontinent

Om 200 millioner år vil verdenskartet ha forandret seg igjen. Da har alle de store øyene slått seg sammen til ett kjempekontinent. De forskjellige artene som har utviklet seg på øyer i tidligere tider, vil nå bevege seg fritt og konkurrere direkte om maten med arter fra andre øyer. Bare de som er best tilpasset, vil overleve. Livet på superkontinentet vil være mindre mangfoldig, og kanskje vil en dyregruppe dominere helt.

Veske/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)Det var det som skjedde sist vi hadde et superkontinent på jorda, for 225 millioner år siden. Den gang var det krypdyr-gruppen dinosaurene som viste seg å være best tilpasset, og i 150 millioner år var alle de største dyra på jorda dinosaurer. Hvilken dyregruppe som er størst om 200 millioner år, er det umulig å si i dag.

En ny dinosaurtid?

Det blir nok ikke insekter, for de er konstruert slik at de ikke puster skikkelig hvis de blir for store. Kanskje vil krypdyra komme tilbake, og gi oss en ny dinosaurtid? Den engelske forskeren Dougal Dixon har undret seg over hva slags dyr framtiden vil bringe. Han har spekulert på om blekksprutene kryper opp på land og overtar mange av de samme plassene i økosystemet som pattedyra har i dag. I en slik framtid vil det finnes planteetere, kjøttetere og kanskje intelligente vesener, men de vil ha åtte armer og bein og spise maten sin med et nebb.

Når kloden sier adjø

Jordklode/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)Hvor lenge kan livet klare seg på jorda? Nesten alt liv er avhengig av energien fra sola, og den kommer til å lyse i mer enn fire milliarder år til. Men lenge før den tid vil livet ha forsvunnet fra planeten vår. Sola blir langsomt varmere, og om en milliard år vil det skape ulevelige temperaturer. De siste organismene på jorda vil antakelig være bakterier som tåler ekstremt høye temperaturer. Om jordiske livsformer skal overleve etter dette, må de kunne reise for eksempel til planeten Mars, som vil ha et mildt og godt klima på denne tiden!

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/04