Liv i verdensrommet

Hvordan kan livet se ut på andre planeter? Hvis vi noensinne møter vesener fra andre planeter, kan vi komme til å bli svært overrasket over utseendet deres. Det eneste som er ganske sikkert, er at de ikke vil ligne på monstre vi ser på film.

Andreplaneter/NYSGJERRIGPER/0104(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)ILLUSTRASJON: ANNETTE HALVORSENDet er merkelig at mange filmskapere tenker så likt, når vi vet hvor fantastisk mangfoldig livet på jorda er. Når du løfter på en stein, kan du finne underligere skapninger enn noe monster som er sett på film.

Det fins mer enn ti millioner forskjellige arter på jorda i dag, og de er blitt til gjennom fire milliarder år med utvikling. En vellykket organisme er en som er tilpasset miljøet den lever i, men miljøet kan forandre seg uten forvarsel. Klimaforandringer er vanlige på jorda, og de har ofte avgjort hvilke arter som overlever, og hvilke som dør ut.

Vi mennesker er som kjent pattedyr, en dyregruppe som var ganske ubetydelig mens dinosaurene eksisterte. Først da et tilfeldig asteroide-nedslag førte til så store klimaforandringer at dinosaurene døde ut, fikk pattedyrene sjansen. Det er viktig å huske på hvor viktig tilfeldigheter er, når vi forsøker å tenke oss hvordan fremmede organismer kan se ut.

Standardløsninger

Men siden naturlovene er de samme i hele universet, kan det også finnes mange "standardløsninger" på problemer som organismer støter på. Vi bør derfor ikke bli overrasket om vi finner organismer som likner jordiske planter, på andre planeter. Flate, tynne blader er en smart måte å samle mye sollys på (menneskene kopierer det med sine solcellepaneler). En kraftig stilk gjør det mulig for en plante å vokse seg høyere enn naboplantene, og fange opp mer av de livgivende strålene.

Øyne

Gjennom tidene har det utviklet seg en rekke ulike øye-varianter, fra insektenes fasettøyne til menneskenes geléklumper med fargesyn. Siden alle stjerner sender ut lys av samme slag som Sola, og øyne er organer som utnytter lyset, gir synssansen store fordeler overalt i universet. Det er derfor ganske sannsynlig at romvesener har minst ett øye.

Fasong

Omgivelsene betyr mye for utviklingen av en organisme. Dyr som lever i havet, er ofte strømlinjeformete, det vil si avlange med spiss snute og glatt kropp. Fisker, delfiner og tiarmete blekkspruter hører til vidt forskjellige dyregrupper, men har likevel omtrent samme fasong. Det er fysikkens lover som bestemmer at strømlinjeform gjør det lettere å gli effektivt gjennom vann og luft.

Av samme grunn må dyr som skal leve mye av livet sitt i lufta, ha lette, sterke vinger og kropper. Blir kroppen for tung eller vingene for korte, klarer ikke dyret å overvinne tyngekraften. Fugler, flaggermus og øyenstikkere er vidt forskjellige dyregrupper, men hovedtrekkene er like.

Hjerne

Etter hvert som livet utvikler seg på jorda, ser det ut til at organismer blir mer kompliserte med tiden. For eksempel har hjernen til store dyr blitt stadig større og mer sammensatt gjennom millioner av år. Aldri før har det eksistert flere arter med store hjerner enn det gjør i dag. Og mest komplisert av alle er hjernen inne i hodet ditt.

Problemet med menneskehjernen

Det er grenser for hvor store pattedyrhjerner kan bli. Siden hjernestørrelse og intelligens henger sammen, betyr det at mennesker ikke kan utvikle mye høyere intelligens enn den vi har i dag. I alle fall ikke på naturlig vis.

Pungdyr som kenguruer og koalabjørner unngår dette problemet. Ungene fødes mens de fremdeles er veldig små, og de kryper så opp i en pung på morens mage der de kan ligge trygt og slikke i seg melk til de er store nok til å komme ut. Hvis det hadde oppstått intelligente pungdyr i Australia, kunne de ha utviklet større hjerner enn menneskene.

Møter vi romvesener med mye større hjerner enn vår egen, er det mer sannsynlig at de ble født på pungdyr-måten, ble klekket ut av et egg eller utviklet seg som et insekt fra en larve eller puppe, enn at de fødes på samme måte som menneskebarn.

Tankelesing

Tankene i hjernen er svake, elektriske strømmer. Hjerneforskere kan måle strømmene i dag, selv om de ikke kan lese av tankene i menneskehjernen. Mange fisker kan oppfange elektriske signaler fra andre organismer ved hjelp av et organ som kalles sidelinjen. Hva om romvesener utviklet evnen til å lese hverandres tanker med en elektrisk sans? Det kalles for telepati, og det vil gi de fremmede store fordeler framfor oss.

Vårt talespråk får bare fram en brøkdel av det som foregår i hjernen vår. Tenk deg at du går tur og ser en fin blomst i veikanten. Når du kommer hjem, vil du fortelle om blomsten. Du forteller hvilken farge den hadde, hvor stor den var, og at den duftet godt. Men ord vil aldri kunne uttrykke alt som hjernen din har lagret. Når mennesker kommuniserer, forsvinner mesteparten av informasjonen underveis mellom hjernene.

En telepatisk organisme kan derimot overføre en tanke nøyaktig slik den oppfattes i hjernen. Sjansen for å misforstå andre romvesener blir mye mindre, og siden misforståelser fører til konflikter, kan telepatiske romvesener være fredeligere enn vi er.

Vil romvesener være smartere enn vi er?

Newth/NYSGJERRIGPER/0104(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)Les mer i boken ”Liv i verdensrommet” av Eirik Newth, i serien Vitenskapsbiblioteket. På jorda fins det en enkel regel for intelligens: Jo større hjernen er i forhold til kroppen, desto mer intelligent er dyret. Elefanthjernen veier fire ganger mer enn menneskehjernen, men elefantkroppen veier hundre ganger mer enn et gjennomsnittsmenneske. Så mye av elefanthjernen brukes til å styre den digre kroppen, at dyret ikke blir så veldig intelligent. De største hjernene i forhold til kroppen fins hos de store apene, menneskene og noen delfinarter.

I Australia levde det mennesker i mer enn 40 000 år før europeere kom til landet. Urbefolkningen i Australia hadde redskaper, språk og kultur, men utviklet aldri jordbruk og byer av det slaget som er vanlig i resten av verden. Det fikk europeerne til å tro at urbefolkningen var dum og primitiv. Nå vet vi at urbefolkningen var like intelligent som europeerne, men at de hadde valgt å leve på en annen måte. Når vi leter etter liv i universet, må vi huske på at romvesener kan leve i samfunn som er totalt forskjellige fra vårt, og likevel være svært intelligente.

Publisert i Nysgjerrigper nr 1/04