Kva er grunnen til at sauer føder oftast når det er flo sjø?

Ingen forskere skal ha forsket på det 7. klassingene ved Sæbø skule lurte på: Hvorfor føder sauene oftest når det er flo sjø? Prosjektet kom for sent til å bli vurdert til finaleplass.

Saue-prosjekt

Men juryleder synes bidraget er så bra at vi legger ut prosjektsammendraget her på nysgjerrigper.no, selv om det ikke rakk å bli vurdert til finaleplass. Nysgjerrigper har også bestemt seg for å skrive om prosjektet og om forskning på flo og fjære i årets siste Nysgjerrigper-blad. Nysgjerrigper ønsker elevene lykke til på ungdomsskolen til høsten, og håper de fortsetter å være like nysgjerrige.

NB! Neste uke får du vite hvem som stikker av med 2. og 3. plassene, samt to spesialpriser.

Prosjektsammendrag

7. klasse ved Sæbø skule. Premiert i Årets Nysgjerrigper 2004.

Dette lurer jeg på!

Et par dager før påskeferien spør Eirik de andre i klassen: ”– Kvifor lammar sauene lettare når det er flo sjø?” Hjemme har de mange sauer, og flere står for tur til å lamme. Faren til Eirik har sagt at ”i natt må vi passe godt på siden det er fullmåne”. Hva har månen med kalvinga å gjøre? Dette ønsker elevene å finne ut av.

Hvorfor er det slik?

Alle skriver ned teoriene sine, og sammen kommer de fram til at de mest sannsynlige hypotesene er:

  • Det må ha noe med månen å gjøre siden flo og fjære er styrt av månen. Kanskje dyrene blir roligere?
  • Lammet ligger i fostervann. Hvis rotasjonen til månen og jorda påvirker vannet i havet så kraftig at vi får flo og fjære til bestemte tider, kanskje kan det virke inn på fostervannet?
  • Når magnetfeltet mot månen er sterkest, blir hormonene påvirket.
  • Når vannet stiger blir lufta annerledes.

Legg en plan for undersøkelsen!

For at det skal være vits i å spørre noen, må elevene først finne ut om det virkelig er slik at sauene lammer lettere når det er flo sjø. De tar derfor kontakt med sauebønder for å kartlegge når på døgnet sauene lammer. Opplysningene vil de sette i tabeller og kontrollere tidspunktene mot tidene for flo og fjære og månefasene. Sauebøndene får også beskjed om å indikere om fødselen er lett eller tung.

Ut for å hente opplysninger!

Lederen av sauelaget er overbevist om at problemstillingen stemmer, men vet ikke hvorfor. De har kort tid, fordi det er elevenes siste mulighet til å få forskningsrapporten bedømt i Årets Nysgjerrigper-konkurransen. Etter å ha kontaktet og sendt ut skjemaene til sauebøndene tar de derfor telefonen i aktiv bruk og ringer rundt til forskere (blant annet ved Landbrukshøgskolen, Veterinærinstituttet), bønder og aviser. Kanskje kan et avisoppslag sette dem i kontakt med noen som vet noe? (Dette lykkes de ikke med på den korte tiden de har til rådighet.)

En forsker ved Institutt for småfeforskning i Sandnes mener fenomenet ikke kan ha med månen å gjøre, fordi det er fullmåne bare én gang i månen, men flo hver dag. Mer vet han ikke, fordi dette ikke har vært forsket på før. Han tror også det blir vanskelig å finne en vitenskapelig forklaring. 14 bønder svarer på undersøkelsen deres, og de sitter med data fra nesten 400 sauefødsler.

Dette har jeg funnet ut!

Etter å ha gjennomgått tidspunktene for alle sauefødslene og sammenliknet med flo og fjære og månefasene, får de bekreftet at de fleste fødslene skjer når det er flo. De er overrasket over at ingen at de spurte ikke kunne gi en mer vitenskapelig forklaring, men deres egen undersøkelse viser at de ikke kan se bort fra at fødslene ikke blir påvirket av krefter utenfor kroppen. En de snakker med forteller om kroppens klokke, en annen at trykket når det er flo er medvirkende årsak til at fødselen setter i gang. Mon tro hvordan det er med menneskefødsler?

Fortell til andre!

Elevene lager en godt dokumentert forskningsrapport som de sender Nysgjerrigper. Hadde de hatt mer tid, ville de gått dypere inn i forskningen og forsket videre. Kanskje kan noen andre forskere gripe tak i problemstillingen og forske videre?

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.