Krusifiksets hemmelighet

Et eldgammelt krusifiks gjorde elevene ved Kyrkjebø skule til kulturminneforskere. Det lønte seg, for elevene vant 3. pris i Årets Nysgjerrigper 2002.

Det elevene fra Kyrkjebø Skule hadde fått snusen i, var at kirken deres hadde et eldgammelt krusifiks som hadde vært hos Riksantikvaren i over ti år. Da de begynte å grave litt i sakene, fant de ut at figuren var helt spesiell. Noen påstod til og med at treskjærerne som lagde alteret i St. Olavs kapellet på Stiklestad (stedet der Olav den Hellige sloss så det holdt), hadde hermet.

– Skal vedde på at krusifikset vårt stod modell for Stiklestad-Jesusen, tenkte elevene, og bestemte seg like godt for å finne det ut.

Fikk rett til slutt

De fleste som hadde greie på kulturminner trodde ikke noe særlig på hypotesen, men barna gav seg ikke. Til slutt viste det seg at de hadde rett: kirkebyggerne på Stiklestad hadde virkelig hermet. Dermed fikk hele bygda vite hvor unikt krusifikset er, og det var ikke særlig vanskelig å skjønne at Riksantikvaren ville forske på det.

Men hvordan klarer man egentlig å finne ut noe om en mange hundre år gammel trefigur? Kan man i det hele tatt være sikker på at tingen er fra gamle dager, og ikke bare en lumsk forfalskning?

Malingstrikset

Jobben til konservatorene ved Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) er å undersøke kulturminner. Noe av det beste de vet, er gammel maling. Farger kan nemlig lages av mye rart, og opp gjennom historien har kunstnerne hatt både det ene og det andre i malingsspannet. Det smarte er at forskerne vet omtrent når man brukte hva, og dermed kan de gjette tidspunktet da malingen ble penslet på.

Flere lure metoder

Hvis det ikke er noen farger å forske på, prøver forskerne å finne ut hvor gammelt selve materialet er. De kan for eksempel undersøke årringene i tre og finne ut hvilke tid treet vokste opp i. Er kulturminnet lagd av noe som har vært levende, kan forskerne regne ut alderen med C14-analyse.

Og enda fins det flere triks! Forskerne vet nemlig mye om hva slags ting menneskene har brukt igjennom historien. Ofte er forskerne så godt trent at de kan fastsette alder bare ved å se nøye på en gjenstand og gruble litt.

Ny runde

Snart får nok kulturminneforskerne noe nytt å gruble over. Gjengen fra Skafså er nemlig i gang igjen. De har fått snusen i at bygda har hele tre gapestokker (et slags skammestativ fra riktig gamle dager, der folk ble satt fast hvis de hadde gjort noe galt). – Folk i Skafså var sikkert mer lovløse enn andre, tenkte elevene, og nå vil de finne ut av det også.

TILLEGGSINFORMASJON:

Kulturminneforskning

Visste du at vi kan finne ut masse om oss selv ved å kikke på middelalderkirker eller skrot som ligger begravd i jorden?

Kulturminnene er spor etter menneskene som har levd før oss. Det kan dreie seg om alt fra et forsteinet avtrykk av ei tå, en pilespiss fra en steinaldermann eller en kirke. Men hva er verdifullt? Det er satt opp regler for hva som er verdt å ta vare på.

Kulturminneloven sier at alt som er fra før 1537 er fredet. Det betyr at vi må passe på det og beskytte det. Hus fra før 1650 skal vi også være forsiktige med. I tillegg er det en hel masse yngre saker som er fredet, fordi ekspertene synes de er ekstra verdifulle.

Kule minner på nett

Ett eller annet sted i nærheten av deg finnes det ganske sikkert noe gammelt som venter på å bli oppdaget. Klør det i fingrene etter å forske litt? Sjekk ut nettsidene til løveungen Werner: www.wernerweb.no. Der kan du spille spill på ”Kule minner” og få tips om hvordan du kan sette i gang ditt eget kulturminneprosjekt.

Lærere kan sjekke ut Nettverk for miljølære sin kulturminneside, www.miljolare.no/tema/kultur, som har mange gode lenker. Sidene til Norsk Kulturarv finner du på www.kulturarv.no

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2003