Kreftgåten

Har du detektivtrang og lyst til å finne svar som kan redde tusenvis av menneskeliv? Da kan du gjøre som meg: bli kreftforsker! Fremtidens kreftforskere vil ha en viktig bok som hjelpemiddel. Boken, som forskerne skriver sammen, kan bli den viktigste boken noensinne!

Stamceller, beinmarg, celler, cytologiFør jeg forteller deg mer om boken, må du vite litt om kroppen din og sykdommen kreft. Kroppen din er som en stor by. Men i stedet for mennesker, bor det celler i denne byen. Og som menneskene i en by har forskjellige jobber, har cellene i kroppen også ulike oppgaver: Muskelceller sørger for at du kan bevege deg. Beinceller lager kraftig beinvev som holder skjelettet oppe. I blodet finnes celler som frakter oksygen, og ”politiceller” som beskytter mot sykdommer. Og viktigst av alt, under topplokket har du hjerneceller som gjør deg i stand til for eksempel å lese og forstå det som står her.

Cellene klarer å gjøre disse forskjellige oppgavene ved hjelp av noen molekyler som kalles proteiner. Du har kanskje aldri hørt om proteiner før, men du har milliarder av dem inni deg! Tenk på proteinene som maskiner og verktøy cellene trenger for å gjøre jobben sin. Noen proteiner forandrer maten du spiser til energi som kroppen kan bruke. Andre sørger for at søppel blir fjernet, noe du merker hver gang du må på do. Det finnes proteiner som sender beskjeder fra en del av kroppen til en annen, og proteiner som gjør at muskelcellene kan bevege deg.

Gener

Proteinene kan ikke lages uten DNA-molekylene, som inneholder oppskriften på deg. Inni alle cellene i kroppen din ligger en kopi av denne oppskriften. DNA-molekylene ser ut som lange tråder satt sammen av kjemiske bokstaver. Bokstavene blir til ord som forteller cellene hvordan de skal lage forskjellige proteiner. Disse proteinoppskriftene kalles også gener. Vi vet ikke sikkert hvor mange proteinoppskrifter eller gener menneskeoppskriften inneholder, men antagelig er det mer enn 100 000. Selv om hver eneste celle i kroppen din inneholder alle oppskriftene, bruker den enkelte cellen bare de oppskriftene den trenger for å gjøre jobben sin.

Cellebander gir kreft

Men gener kan bli ødelagt, slik at proteinoppskrifter blir feil. Og det kan bli farlig! Når oppskriften ikke er riktig, kan vi få proteiner som gjør noe annet enn det de skal. En celle med ødelagte proteiner kan forandre seg slik at den begynner å lage massevis av skurkeceller. De sprer seg rundt i kroppen, og lager enda flere celler. Til slutt blir det en hel bande med celler som herjer rundt og stjeler mat og plass fra de friske cellene. Hvis ingen stopper den kriminelle cellebanden, blir kroppen ødelagt av sykdommen som kalles kreft.

Nesten alle barn blir friske

For å stoppe cellebandene forsøker legene å operere bort kreftcellene. Eller de bruker cellegift eller radioaktiv stråling for å drepe dem. Norske forskere har også funnet på et smart triks for å drepe hudkreftceller: Først smører de på en salve. Denne salven inneholder et stoff som lurer seg inn i kreftcellene. Noen timer etterpå lyser legen på kreftcellene med rødt lys. Lyset forandrer stoffet til en gift som dreper de syke cellene. Blant mennesker med hudkreft blir ni av ti friske av denne lyshelbredelsen!

Hvert år får mellom 30 og 40 barn i Norge en type kreft som kalles leukemi, eller blodkreft. Tidligere levde barn med leukemi som oftest bare noen måneder. Men ved hjelp av forskning blir de fleste barn som får leukemi i dag friske. Legen undersøker først hva slags kreftceller det er snakk om. Deretter legger hun en slagplan for hvordan akkurat disse kreftcellene best kan drepes ved å bruke forskjellige cellegifter.

Selv om vi er flinkere til å ta bort kreft nå enn før, blir ikke alle friske, dessverre. Når behandlingen ikke virker, er det ikke lett å vite hvorfor. Vi vet en del, men ikke nok om hvilke feil i proteinoppskriften som fører til kreft. Og selv om vi vet hvor feilen ligger, klarer vi ikke å reparere den. Hvis vi skal bli flinkere til å helbrede kreft, må vi forstå nøyaktig hva som har gått galt. Først når vi kjenner kreftcellenes innerste hemmeligheter, kan vi angripe deres svakeste punkter, og bekjempe dem. I denne krigen mot kreften vil boken jeg nevnte bli veldig viktig!

Livets bok

Boken inneholder alle bokstavene i arvematerialet vårt, det vil si hele oppskriften på et menneske! I mange år har forskere fra hele verden samarbeidet om å oppdage nye bokstaver i boken. Hver kveld har de sendt alle bokstavene over Internett, til en stor felles datamaskin. I sommer opplyste forskerne om at boken var ferdig. I motsetning til andre bøker blir ikke denne trykket på papir. Hvem vil lese en bok som er like tykk som 200 telefonkataloger? Nei, denne boken må du lese ved hjelp av datamaskiner. Nå arbeider forskerne med å få laget dataprogrammene vi trenger for å lese og forstå den. Men jeg tror at når du er voksen og i din beste forskeralder, er tiden inne for å gjøre de virkelig store oppdagelsene!

Ny og viktig kreftforskning

Da vil du kunne forstå masse om arvestoffet som vi forstår lite av i dag. Nå leter vi etter viktige gener som om vi var på fisketur med fiskestang: Vi prøver litt her og der, og kanskje får vi napp. Men i fremtiden kan du lete etter gener som en fisker med egen fisketråler! Du vil for eksempel kunne bruke en spennende teknikk som kalles mikroarray, som norske kreftforskere lærer seg i dag. Når de har lært seg den, regner de med å helbrede enda flere pasienter som har kreft.

TILLEGGSINFORMASJON:

Mitt detektivarbeid: Fiskefett mot kreft

Alle mennesker trenger fiskefett for å holde seg friske og sunne, men mye tyder på at mange kreftceller ikke liker fiskefett. På bildet her ser du to av de cellene jeg har forsket mest på. Begge har fått fiskefett i maten sin, men det finnes en stor forskjell. Den til høyre dør ganske raskt etterpå. Den andre lever derimot videre som om ingenting hadde skjedd. Hvis du ser litt nærmere på de to bildene, ser du det jeg tror er forklaringen. Den til venstre har noen få svarte sirkler inni seg, mens den til høyre har mange. Sirklene er dråper stappfulle av fiskefett. Det betyr at den til høyre har spist mer fiskefett enn den andre. Jeg tror at så mye fiskefett er giftig for kreftceller, og at det er derfor den dør. Den forspiser seg slik at den rett og slett sprekker. Hittil har jeg ikke klart å bevise denne hypotesen. Men ved hjelp av boken med alle menneskegenene kunne jeg ha funnet ut hvilke gener som ble brukt i den ene cellen og ikke i den andre. Da ville jeg sikkert forstått mye mer om hvorfor bare den ene dør. Hvis jeg forstod dette ordentlig, ville jeg undersøkt om kreftpasienter kan bli friske av å spise fiskefett.

Nå må jeg derimot smøre meg med tålmodighet. Noen dager skulle jeg ønske at jeg var barn igjen, og at det var moren min som hadde gjort denne oppdagelsen. Da kunne jeg, når jeg ble voksen, brukt kokeboken med menneskeoppskriften, mikroarray, stilige dataprogrammer og sikkert mye annet flott som ikke er funnet opp enda, til å løse spennende gåter. Men du har muligheten! Lykke til!

Kreftforskning etter rutemønster

I fremtiden vil vi ha større mulighet til å helbrede kreft. En av teknikkene kalles mikroarray, som betyr bittelite rutemønster. Mikroarray-teknikken bruker en robot som plasserer biter av gener i små ruter på en glassplate, og lager kart over hvilke typer gener som er i de forskjellige rutene. Genene inneholder informasjon om hvordan cellene er bygd.

Deretter tar forskerne en celle som har kreft, og tilsetter et stoff som gjør at genene i cellen blir selvlysende. De selvlysende genene helles så over glassplaten. Genene finner fram til et identisk gen, og binder seg sammen med dette. Resultatet blir lysende prikker i noen av rutene. Forskerne kan så lese av kartet, og finne ut hvilke gener som finnes i kreftcellen.

Denne identifiseringen av gener bruker forskerne til å legge en slagplan for hvordan de kan drepe kreftcellene på en lur måte. Norske kreftforskere holder på å lære seg å bruke mikroarray-teknikken. Når de har lært seg det, regner de med å helbrede flere pasienter med kreft.

Publisert i Nysgjerrigper 3, 2000