Kilden til vår tilværelse

Det omkranser oss – både i luft og hav og til lands – og kommer igjen og igjen i en evig rundgang. Vannet er kilden til hele vår eksistens.

Bølger, hav, vann. Foto:PhotoDiscFoto: PhotoDiscVannet ligger gjemt i jorda; det finnes i lufta; du finner det i havet, innsjøer og elver, og i ismassene rundt Nord- og Sørpolen. Vannet har en endeløs tur/returbillett fram og tilbake mellom jorda og luftlaget rundt kloden. Vannet strømmer nedover landskapet gjennom bekker og elver og ut i sjøen. Solvarmen «løfter» vannet; varmen får vannet til å fordampe. Oppe i lufta avkjøles vanndampen og blir til skyer, som vinden fører inn over land. Når skyende presses mot fjellsider eller av andre luftmasser, faller vanndråpene som nedbør (vann, snø eller hagl). Hele tiden skjer denne rundgangen. Dette kalles et kretsløp.

Energi

Kretsløpet, eller bevegelsen til vannet, har vi lært oss å utnytte. I bevegelsen til vannet er det energi. Energi kan vi forklare som «det som får noe til å skje». Det er bare to tusen år siden menneskene i Europa fant ut at vannet hadde energi som kunne utnyttes. Det var et langt skritt framover å bytte ut muskelkraft med maskiner drevet av vann eller vind. Vannet ble først og fremst brukt til å drive møller og kverner hvor kornet ble malt til mel.

Dampmaskinen

Mot slutten av 1700-tallet ble det fart på sakene. Menneskene fant opp en rekke nye maskiner som måtte ha energi for å utføre jobben sin. Det som skjedde på denne tiden i Europa kalles Den industrielle revolusjon. En av de viktigste «medhjelperne» til revolusjonen, var en energimaskin med virkelig store muskler: dampmaskinen. Kull varmet opp vann, og vanndamp fikk et stempel til å gå fram og tilbake. Stempelet ble «motoren» til andre maskiner.

Kraftverk

Litt senere, for hundre år siden, bygde vi de første elektrisitetsverkene i Norge ved bratte fossefall. I kraftverkene er det maskiner som omdanner vannenergien til elektrisitet. I Norge lager vi nesten all elektrisitet på denne måten. Det er fordi landskapet vårt har store høydeforskjeller. I tillegg er det mye nedbør hos oss. Mange kraftverk får i dag vann fra store dammer oppe i fjellene. Vannet ledes i rør til kraftverket når vi trenger elektrisitet.

Kraftfulle bølger

I de siste årene har forskere skuet ut over mektige og skummende havbølger. I bølgene ligger også mye energi. Forskere har funnet ut at i bølgene som passerer en strekning på en liten meter, har nok energi til å lyse opp 30 norske hjem. Det fine med bølgekraft er at den fornyes hele tiden, og forurenser ikke. I Norge har vi forsket på bølgekraft i snart femten år. I 1985 åpnet verdens første bølgekraftverk utenfor Bergen. Forskerne her har virkelig fått oppleve at det er vanskelig å utvinne bølgekraft. Bare tre år etter kraftverket ble åpnet, ble det ødelagt i storm. De voldsomme naturkreftene kan ikke temmes så lett, og det gjenstår mye forskning før vi virkelig kan benytte oss av all energien i havbølgene.

TILLEGGSINFORMASJON:

VANN-VITTIG!

Nesten full tank:

Heller ikke «maskineriet» i kroppen din klarer seg særlig lenge uten vann. «Tanken» må hele tiden fylles på med vann for å erstatte det som forsvinner ut når du svetter, puster eller går på do. Vannet er den store rengjøreren, som skyller ut avfallsstoffer gjennom nyrene dine. Det er kanskje heller ikke så rart, når kroppen din er så godt som laget av vann; to av tre deler av deg er bare vann!

Storforbrukere:

Bare en bitteliten del av vannet menneskene bruker, er til bruk i husholdningen vår. Landbruket er stor-forbruker – både til husdyr og til vanning av marker. Industrien har også et enormt vannforbruk. Vannet er nødvendig i tusenvis av prosesser, enten man skal lage stål, sement eller papir. Papiret du nå holder i hånden har for eksempel masse vann i seg. Deler du avisa i ti deler, ville den ene delen være bare vann!

Drikkevann:

Rynker du på nesa når det lukter klor av drikkevannet? Drikkevannet tilsettes klorgass i et renseanlegg før det kommer ut av springen hjemme hos deg. Klorgassen tar kverken på stoffer, bakterier og virus som kan være skadelige for menneskene. Drikkevannet lagres etterpå i enorme bassenger, hvor annet rusk og rask faller ned til bunnen og filtreres (siles) bort.

Boble-vann:

Hvis du varmer opp vannet til det når 100 grader Celsius, begynner vannet å koke. Vannet fordamper, og går over fra å være flytende væske til å bli gass. De små og store boblene du ser i kokende vann, inneholder vanndamp, som er vann i gassform. Når vanndampen forlater vannskorpa er den derimot usynlig, men når dampen møter kald luft, blir den omgjort til en synlig damp som består av mange bittesmå vanndråper.

Salt vann:

Av alt vannet som finnes på Jorda, er nesten 97% saltvann. Vannet i sjøen er salt fordi det hele tiden siver vann fra elver og innsjøer ut i havet. På vei ned fjell og berg tar ferskvannet med mineraler – for det meste stoffene natrium og klorid. Og natrium + klorid = salt. Saltholdigheten i havet er i gjennomsnitt 3,5%, som gjør at sjøvann fryser først ved minus to grader.

Vann-land-skaper:

Vi kan takke vann og is for den vakre naturen vår! Innsjøer, elver og isbreer har skjært ut kløfter og fjell, og gravd dype daler. Og vannet forandrer naturen hele tiden: Regnvann renner ned i sprekker i berget. Når gradestokken kryper under null grader Celsius, fryser vannet til is som sprenger løs biter av stein.

Lett-is:

Is tar mer plass enn vann, men er likevel det eneste stoffet som er lettere i fast tilstand (is) enn når det er flytende. Når vann fryser på innsjøer om vinteren flyter det oppå vannet. Hadde ikke naturen ordnet seg på denne måten ville alle innsjøer bunnfrosset og utslettet alt liv hver vinter.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 1998