Kan dyr tenke?

Av og til kan det virke som dyr kan tenke. Lar vi oss lure, eller er enkelte dyr smartere enn som så?

ettertenksom sjimpanse portrett, ape, primat

Dyr gjør ofte ting som får oss til å tro at de tenker. Se bare på en bever som lager en oppdemning av kvister, leire og gress. Beveren kan lage demningen uten at noen har lært den det. Den tenker heller ikke at den skal lage oppdemningen. Noen dyr bare gjør det de gjør, og de gjør det på samme måte hver eneste gang. Handlingene er medfødt, og gjøres automatisk, fordi noe i dem sier at de skal gjøre det. Dette kalles instinkt.

Noen kan læres opp

Hva så når et dyr lærer å gjøre noe? Er det å tenke? Du kan for eksempel lære hunden din å gi labb og «hilse» for en liten belønning. Selv en orm kan lære å finne veien ut av en labyrint. Men de fleste forskere tror at verken ormen eller hunden tenker når den gjør sånne triks. En sauehund på jobb, derimot, er en annen historie. En av hundens arbeidsoppgaver er å velge ut en av sauene fra flokken. Hunden vet godt hvordan den skal gjøre det, fordi den er lært opp til det. Men hva skjer dersom sauen setter seg på «bakbena», og ikke ønsker å forlate flokken sin? Sauen beveger seg både fram og tilbake, og prøver å gjemme seg bak en annen sau. Hunden må da finne en måte for å lure sauen bort fra resten av flokken, sånn at den får sauen helt for seg selv. De fleste vil være enige i at her må sauehunden tenke på hva den gjør.

Løser problemer

Andre forskere studerer tenkning ved å se på hvordan dyr løser problemer. De ser på dyr som lever vilt ute i naturen, eller de lager små prøver for dyr i laboratorium. En prøve kan være å legge en matbit på et sted som dyret ikke klarer å nå helt fram til. En dyreart vil kanskje «fiske» til seg maten ved å bruke en kvist, mens et annet dyr ikke klarer å finne ut hvordan det skal få tak i maten.

Bruker redskaper

Bruk av redskaper kan også si noe om hvorvidt det ligger tanke bak handlingen. Når sjøoteren får lyst på et skalldyrmåltid, finner den seg en stein, og hamrer i vei for å åpne delikatessen. Måten sjøoteren åpner skalldyrene på, krever lite læring. Alle sjøotere åpner skalldyr på akkurat samme måte, selv om ingen har lært dem å gjøre det. Sjimpansen, derimot, bruker ofte redskaper. Den bruker kvister til å «fiske» fram insekter, pinner og steiner til å knekke nøtter, og den vifter med greiner for å skremme vekk fiender. Sjimpansen ser ut til å ha en tanke bak hvordan den bruker redskapene. Hvis den får øye på et fristende nøttetre, starter den raskt med å lete etter en pinne for å slå hull på nøttene. Den prøver kanskje ut flere pinner – den første er kanskje ikke den beste! Hvis den ikke klarer å åpne nøttene med pinnen, ser den seg kanskje om etter en stein i stedet. En annen sjimpanse vil kanskje bruke en helt annen «nøtteknekker». Når dyr løser problemer på denne måten, gir det oss en anelse om at de faktisk tenker.

Planlegging

Ulver lever også i grupper. De jakter og leker sammen, og de uler i kor. Ulvene advarer hverandre om farer, og passer på ungene til hverandre. Ulvene jakter i flokk når de skal drepe et bytte som er mye større enn de selv, for eksempel en elg. Mange forskere vil si at ulvene tenker. Det er fordi ulver ser ut til å kunne legge planer og forandrer sin handlemåte ut fra det som skjer rundt dem.

Snikk-snakk

Kommunikasjon eller «språk» er en siste, men viktig ting forskere studerer for å finne ut om dyr kan tenke. En del aper er blitt opplært i tegnspråk, og synes å forstå hvordan ord fungerer sammen. Apene kan til og med finne på egne setninger. Fugler har også vist forskerne eksempler på intelligent tenkning. Når gråjakoen Alex har lyst på druer, sier han "vil ha drue". Får han en bananbit isteden, sier han "nei" og ber om å få drue en gang til. Det får en del mennesker til å tro at Alex – og apene som bruker tegnspråk – må være tenkende dyr.

Publisert i Nysgjerrigper 5, 1997